Foto: Kow d.e. 03012011 ©Klikk på bildet for å se større versjon
Katten har satt seg strategisk til rette i pipa for å ta småfuglene når de intetanende kommer for å spise på foringsbrettet. Da fotografen kom med kameraet, fant den det imidlertid klokest å fortrekke. Litt slukøret - og kanskje litt flau? - over å bli tatt "på fersken".
Det er flere enn meg som er interessert i fugler.
Kattene sniker stadig rundt fuglebrettene på jakt etter bytte.
Spesielt en brannete katt er aktiv.
Den går med eiermine omkring i hagen og tror at den er sjef.
Velkomne, men ...
Kattene er velkomne i hagen. Sommer som vinter.
Bare de lar småfuglene være i fred.
De får jakte på mus.
Eller spise Whiskas - og hva det nå heter.
Og bare de ikke roter i nysådde bed og blant spede planter i kjøkkenhagen.
Det skal jeg ha meg frabedt.
Uansett hva katter - og katteelskere! - synes og finner naturlig, vil jeg ha grønnsaks- og blomsterbedene i fred.
Det er flere enn meg som er interessert i fugler.
Kattene sniker stadig rundt fuglebrettene på jakt etter bytte.
Spesielt en brannete katt er aktiv.
Den går med eiermine omkring i hagen og tror at den er sjef.
Velkomne, men ...
Kattene er velkomne i hagen. Sommer som vinter.
Bare de lar småfuglene være i fred.
De får jakte på mus.
Eller spise Whiskas - og hva det nå heter.
Og bare de ikke roter i nysådde bed og blant spede planter i kjøkkenhagen.
Det skal jeg ha meg frabedt.
Uansett hva katter - og katteelskere! - synes og finner naturlig, vil jeg ha grønnsaks- og blomsterbedene i fred.
Og fuglene!
Felix domesticus
Jeg synes at jeg hører innvendingene fra katteeiere som mener at deres kjæledyr må få leve i samsvar med sin natur.
Jo, jo. Gjerne det. Hjemme hos seg selv!
Men de kattene som vanker her, er ikke felles eie og felles ansvar.
Felix domesticus
Jeg synes at jeg hører innvendingene fra katteeiere som mener at deres kjæledyr må få leve i samsvar med sin natur.
Jo, jo. Gjerne det. Hjemme hos seg selv!
Men de kattene som vanker her, er ikke felles eie og felles ansvar.
De er på besøk.
Og de er ikke ville.
De tilhører arten "Felix domesticus", og kommer fra møblerte hjem.
Trolig har de behagelige kattesenger og stativ til å klatre i og slipe klørne på. De sover i varme rom og får boksemat servert av omsorgsfulle eiere flere ganger om dagen. De bør ikke legge to pinner i kors for å skaffe seg mat.
De kan uten fare ligge trygt innenfor fire vegger, få maten servert og male, kose og slikke seg.
Læring ved betinging
Domestiserte katter er bekymringsløse og har det trygt og godt.
De burde kunne leve i fred med sine omgivelser.
Problemet er at de ikke har lagt av seg sitt jakte- og drepeinstinkt.
Trass i generasjoner som huskatter har de beholdt de opprinnelige instinktene.
De har fortsatt glede av å jakte og drepe.
Ikke for mataukens, men for fornøyelsens skyld.
Jeg blir ikke særlig opprørt når jaktinstinktet og jaktgleden går ut over mus og rotter.
Jeg må innrømme det.
Men mine venner småfuglene må få være i fred. For dem skal min hage være en jaktfri sone. Et asyl.
Derfor gjør jeg hva jeg kan for å skremme kattene vekk fra fuglebrettene. I et - hittil fåfengt - håp om at læring ved betinging skal fortelle dem at ved foringsbrettene i Winthers hage, venter det ubehageligheter.
Humørsyk sjarmør
Ellers er jeg, som sagt, glad i katter.
Den brannete katten som vanker i vår hage, er en sjarmør. Som av utseende minner sterkt om Siri - en av de kattene jeg hadde som gutt.
Men - som så mange sjarmører - er den ikke til å stole på.
I sommer en gang - eller var det året før? - kom den bort til meg og strøk seg kjælent inntil beina mine.
Da den ikke gav seg, men viste alle tegn på hengivenhet, bøyde jeg meg og strøk den lett og vennlig over ryggen.
Da freste den og traff meg med en klo som lagde striper over handryggen.
Slik er katter.
En uberegnelig blanding av kosedyr og villdyr.
Vakre å se på.
Men dårlig selskap for unger - og fugler.
Og de er ikke ville.
De tilhører arten "Felix domesticus", og kommer fra møblerte hjem.
Trolig har de behagelige kattesenger og stativ til å klatre i og slipe klørne på. De sover i varme rom og får boksemat servert av omsorgsfulle eiere flere ganger om dagen. De bør ikke legge to pinner i kors for å skaffe seg mat.
De kan uten fare ligge trygt innenfor fire vegger, få maten servert og male, kose og slikke seg.
Læring ved betinging
Domestiserte katter er bekymringsløse og har det trygt og godt.
De burde kunne leve i fred med sine omgivelser.
Problemet er at de ikke har lagt av seg sitt jakte- og drepeinstinkt.
Trass i generasjoner som huskatter har de beholdt de opprinnelige instinktene.
De har fortsatt glede av å jakte og drepe.
Ikke for mataukens, men for fornøyelsens skyld.
Jeg blir ikke særlig opprørt når jaktinstinktet og jaktgleden går ut over mus og rotter.
Jeg må innrømme det.
Men mine venner småfuglene må få være i fred. For dem skal min hage være en jaktfri sone. Et asyl.
Derfor gjør jeg hva jeg kan for å skremme kattene vekk fra fuglebrettene. I et - hittil fåfengt - håp om at læring ved betinging skal fortelle dem at ved foringsbrettene i Winthers hage, venter det ubehageligheter.
Humørsyk sjarmør
Ellers er jeg, som sagt, glad i katter.
Den brannete katten som vanker i vår hage, er en sjarmør. Som av utseende minner sterkt om Siri - en av de kattene jeg hadde som gutt.
Men - som så mange sjarmører - er den ikke til å stole på.
I sommer en gang - eller var det året før? - kom den bort til meg og strøk seg kjælent inntil beina mine.
Da den ikke gav seg, men viste alle tegn på hengivenhet, bøyde jeg meg og strøk den lett og vennlig over ryggen.
Da freste den og traff meg med en klo som lagde striper over handryggen.
Slik er katter.
En uberegnelig blanding av kosedyr og villdyr.
Vakre å se på.
Men dårlig selskap for unger - og fugler.
Og dumsnille, lettlurte hagedyrkere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar