Vinterveden er anskaffet

Stor redskap. Det er ikke snakk om favneved lenger. Veden ankommer pakket i "storsekker", og det må stor redskap til for å frakte den og få pallene med sekkene på plass.

Små bilder:
1. Gårdsplassen er trang og traktoren stor, men bonden behersker den store redskapen til fullkommenhet og plasserer pallene nøyaktig der jeg vil ha dem.
2. Presisjonskjøring. Jeg tilbød meg å flytte noen potter og urner, men det var ikke nødvendig. Ingen ting ble ødelagt.
3. Tett inntil forrige pall som allerede har fått presenning over seg, og helt inntil kantsteinen må pallene hvis det skal bli plass til å snu bilen på gårdsplassen.
4. Veden er levert og ferdig til å bli stablet. Alt gikk greit. Nå er det huseierens tur. Han skal trille veden inn og stable den i vedskjulet i underetasjen.

Vi fyrer med ved.
Og supplerer med tre panelovner - én i gangen nede, én i stua og én på badet.
Den siste står på 1 eller 2. Aldri på fullt.
Jeg tror vi kan trekke den slutningen at vi har et varmt hus.

Varmepumpe
Vi har overveid å kjøpe varmepumpe.
Foreløpig er det imidlertid blitt med tanken.
Innedelen av pumpene er ikke vakker. Den kan derfor ikke stå hvor som helst.
Og hvor bør den i det hele tatt stå, for å fordele varmlufta effektivt i huset?

Ved
Vedfyring gir god varme.
Og er lett å regulere.
Vi har denne gangen kjøpt bjørkeved som etter ekspertenes mening gir mye varme for pengene. Tidligere har vi fyrt med blandingsved. Dels fra trær på egen tomt, og dels ved som er innkjøpt favnevis.
Slik har vi holdt varmen i mange fyringsesonger.

Lite varme
Ikke all ved gir like mye "valuta" for pengene.
Rogn skal visst være det beste.
Bjørk ligger høyt på skalaen, mens osp etter ekspertenes mening er for løs i veden og derfor brenner fort opp uten å gi særlig varme til omgivelsene.
Jeg er ikke uten videre enig i det.
Ospetrær som med årene er blitt for store og dominerende, og som vi har felt på skogdelen av vår tomt, har gitt bra varme.
Det gjelder bare å bruke trekken riktig og ikke gi for rikelig med luft, men heller ikke for lite slik at veden blir liggende og gløde og ose.
Da "kveles"varmen.

Vinteren kan komme
Nå ser vi fram til fyringsesongen.
Ikke slik at vi lengter etter kulde og snø, men det er hyggelig å stå opp i mørke vintermorgener, gå ned i stua i underetasjen, fyre i ovnen og lese morgenavisene i godstolen mens det knitrer og spraker i tørr ved i det den forløser magasinert varme som fortrenger kulde og fuktighet.
Veden er sirlig stablet.
Skjulet er fullt.
Hver ledig plass er utnyttet.
Vinteren kan komme.