Lyngen fra i fjor

Foto: Kow d.e. 20122011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

De gamle lyngplantene som blomstrer for annen gang, har fine farger. Lyngplanta i bakgrunnen er innkjøpt denne høsten. Den står med brune, visne blomster.

Den riktig harde kulda har latt vente på seg.
Vinteren har så langt vært usedvanlig mild.
Men minusgrader har vi hatt.
Ved flere anledninger.
Både dag og natt.

Vært ute en vinternatt før
Det har lyngplantene i urna ved trappa tilsynelatende ikke hatt vondt av.
De er fortsatt like fine i fargen som de var da de ble plantet.
Forrige vinter - som var en av de hardeste i "manns minne" - stod de på to graver på Hærland kirkegård i Eidsberg kommune i indre Østfold.
I løpet av den våte sommeren vi har lagt bak oss, beholdt de grønnfargen og satte nye blomster.
Nå pryder de inngangspartiet hos oss.

Den nye er vissen
De lyngplantene vi kjøpte nå i høst er alle brune.
Både de som står på kirkegården i Frogn, og den ene som vi har plantet i urna ved trappa sammen med de plantene som vi tok med fra Hærland.
Brune lyngplanter er ikke spesielt dekorative.
Man kan spørre seg om hvorfor tilsynelatende frisk lyng ikke tåler en slik høst som vi har hatt i år.
Hvis jeg skal gjette, vil jeg tro at plantene enten har fått dårlig stell før de ble solgt, eller at de rett og slett ikke tåler norsk høst- og vintervær.
Men er det slik, burde de heller ikke selges under foregivende av at de skal pryde urner, bed og gravsteder når sommerblomstene har gjort sitt.
Men noen planter klarer altså påkjenningen.
Hva forskjellen i utgangspunktet er på dem som ikke bare tåler én vinter ute, men to, og dem som visner og blir brune før høsten er omme og vinteren er kommet skikkelig i gang, skulle det være interessant å vite.