Aska har jeg strødd ut i hagen.
Mest der jorda erfaringsmessig er surest.
F.eks. der hvor det vokser mose som jeg gjerne vil bli kvitt.
Vedaske har høy pH og erstatter på mange måter bruk av kalk som surhetsregulerende middel.
Næringsrik
Vedaske inneholder også diverse næringsstoffer.
Når det vokser, tar treet opp mineralnæring.
Den delen av næringen som ikke forbrenner, blir igjen i aska.
Det gjelder f.eks. kalsium, kalium, magnesium og fosfor.
I tillegg inneholder aska kobber, molybden og sink.
Er man ikke så nøye med hva man putter i ovnen, bør man tenke seg om før man sprer aska i hagen.
Ja, til og med ren vedaske kan inneholde giftige stoffer, f.eks. tungmetaller som kadmium, kvikksølv og bly.
Bruken av aske skal derfor ikke overdrives, men mengdene skal være store for at de skal være skadelige.
Impregnert virke skal ikke brennes.
Hvis det likevel skjer, skal aska behandles som spesialavfall.
Næring gir aske
I følge ekspertene er det slik at jo mer næringsinnhold et tre har, desto mer aske blir det.
Askeinnholdet varierer fra treslag til treslag, og de ulike delene av treet har ulikt næringsinnhold og avgir derfor ulik mengde aske.
Barnåler inneholder mye næring og har et høyt askeinnhold.
Fyrer man med juletreet, kan det derfor lønne seg å strø ut aska i hagen i stedet for å pakke den inn og sende den av gårde med søpla.
Det virker jo unektelig bakvendt å sende bort de næringsstoffene man har, for så å kjøpe nye i dyre dommer.
Så bruk aska - hvis den er ren - men hold den unna surjordsplantene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar