Snilekampen venter

Brunskogsnilene er en pest og en plage.
Hver vår håper jeg at vinteren har fart riktig hardt med dem slik at det er færre av dem når de fristende planteskuddene vokser fram.
Men i likhet med så mye annet i naturen, lager snilene frostveske som hjelper dem til å tåle kulda.
Man må derfor regne med at mange overlever.

Hard vinter
Årets vinter bør imidlertid ha tatt livet av en del.
Lange perioder med barfrost og kulde har forhåpentlig gjort innhogg i snilebestanden.
Riktignok kom det snø etter hvert, og vår hage er fortsatt dekket med et tjukt lag av ishard snø, men er vi heldige, har mange bukket under.
Både de store brune, de med hus på ryggen og de små grå.

Saks best
Likevel må jeg nok gå mine morgen- og ettermiddagsturer med saksa kommende sommer også.
Jeg foretrekker nemlig saks når snilene skal bøte med livet.
Jeg klipper dem i to - og noen ganger i tre eller fire deler.
Da er de døde og lider ikke.

Nei til dyreplageri
Jeg kjenner ikke snilenes følelsesliv og evne til å føle smerte, men dyreplageri er jeg under enhver omstendighet motstander av.
Også når det gjelder brunsniler - selv om hevntanker kan dukke om når planter er ødelagt.
Derfor gjør jeg kort prosess.
Å legge snilene i salt eller vaskepulver er jeg motstander av.
Jeg er redd det er seigpining.
Dessuten forurenser det hagen.
Å legge snilene i fryseren sammen med maten kommer ikke på tale.
Uansett innpakning.

Virkningsløse bekjempningsmidler eller ...?
Jeg har lagt ut bekjempningsmidler beregnet på sniler, men har ikke registrert merkbar nedgang i bestanden.
Utenfor Molde bor det imidlertid en snilebekjemper som mener at han har klart å gjøre nabolaget snilefritt ved hjelp av nematoder.
Han tar utgangspunkt i at snilene er "kannibaler" - og altså spiser egne artsfrender - forer noen sniler med nematoder, dreper dem og satser på at friske sniler spiser de befengte, at de får i seg nematoder og dør, og at de spises av nye sniler som dør osv.

Lar snilene ligge 
Mange fjerner snilekadavrene.
Jeg gjør ikke det.
Jeg lar dem som snilebekjemperen ved Molde, ligge og bruker dem til åte.
Jeg samler dem på noen steder der de ikke er til sjenanse.
Steder hvor det er skyggefullt og fuktig for eksempel.
Når nye sniler kommer for å ha herremåltid på restene av sine døde artsfrender, klipper jeg dem også.

Smitte
Min metode passer ikke over alt og under alle omstendigheter.
Brunskogsnilene er ikke bare en trussel mot hagens grønne vekster.
De er også smittebærere.
F.eks. er den farlige listeriabakterien funnet på brunsniler.
Der hvor småbarn ferdes fritt i hagen, bør man derfor fjerne snilekadavrene og anbringe dem på et sted hvor de ikke gjør skade.
Mindre barn bør heller ikke ha tilgang til de redskapene og det utstyret som brukes under snilefangsten.

God fangst!