Forvirret svarttrost og irriterte skjærer

Svarttrostene rusler rundt på plenen og leter etter mark - eller noe annet de kan spise.
De har levd høyt på rips en stund.
Men nå er det slutt.
Ripsen er plukket og kjørt til Askim.

Vi strekte nett over ripsbuskene for å få beholde flest mulig av bærene.
Men nettene dekket bare delvis - selvfølgelig.
Og trosten - og skjærene og småfuglene - fant uten problem vegen til de bærene som var dårligst dekket.
Mange rips i hver klase var borte.

Nå skjønner ikke fuglene hva som er skjedd.
De setter seg i ripsbuskene, men finner ingen ting.
Skjærene skratter og sier tydelig i fra at de føler seg snytt og er irriterte.
Mens svartrostene - det er to av dem - stilltiende gjennomsøker plenen for å se om det kan være noe spiselig å finne der.
Og det er det jo.
Hvis de ikke er altfor kresne.
Eller er blitt vegetarianere etter å ha fråtset i røde, saftige rips i flere uker.

23 kilo rips ble det år.
Etter at vi hadde plukket et par ganger til rørte rips med sukker og vaniljekrem.
Og etter at fuglene hadde forsynt seg.
Det kunne vært interessant å vite hvor mye de har satt til livs.