Foto: Kow d.e. 20112013 ©
Klikk på bildene for å se større versjonDet har vært en fantastisk høst.
Jeg som er en gammel mann, er ikke glad i kulde - og jeg hater hålke.
Jeg satte pris på det milde og over gjennomsnittlig solfylte været.
Men nå har det vært minusgrader både natt og dag en stund.
Det lider vi under, både gartneren og plantene i hagen.
Frosne blomstererter
De siste blomsterertene klipte vi inn.
Vi var imidlertid for seint ute.
Frosten hadde allerede fart ille med dem.
Nå ligger de i komposten.
Ikke dekke for tidlig
Både blomsterertstenglene og prydbønnestenglene er nå klipt ned og lagt utover i bunnen av bedet som vi har dekt med løv.
Vi har ventet med den endelige dekkingen til det øverste jordlaget har frosset.
Er det for varmt når vi dekker, stimulerer vi plantene til å vokse og sette nye skudd.
Gjør de det, tåler de ikke kulda så godt.
Dessuten gir vi unødvendig gode vekstvilkår til sopp og annet som vokser på rosebuskene og overvintrer på blader og bladstengler som ligger på bakken.
Når er det løvet som det var mulig å få løs, kommet på plass i rosebedet. Bladene til de kraftige, lovende ringblomstene og stenglene til prydbønnene og blomsterertene er frosset. De er klipt ned og ligger nå som dekke under løvet.
Ventet for lenge
Men vi ventet nok litt for lenge.
Ikke slik at rosene har lidd noen skade, men løvet var frosset.
Mye av det satt fast i steinbelegningen som det lå på, og var vanskelig å få løs.
Gartneren måtte derfor nøye seg med flytte det øverste laget.
Resten får han ta når mildværet kommer.
Kakelinna kommer vel i år som alltid ellers.
Snø som dyne
Når snøen kommer, bruker vi blomsterbedene som lagringsplass for den snøen som måkes vekk fra innkjørselen og gårdsplassen.
Stikk i strid med hva man kanskje skulle tro, beskytter snøen mot kulda.
Og i mildvær bidrar smeltevannet med fuktighet til jorda slik at rosebuskene ikke tørker ut.
Men det er ikke aktuelt nå.
Noen snø har vi ikke sett snurten av hittil - enda vi skriver 23. november.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar