Foto: Kow d.e. 16012014 ©
Klikk på bildet for å se større versjonDa kulda kom, begynte fuglene så smått å spise av kornneket.
Da snøen kom, ble det fart i sakene.
Neket er som regel "fullt", mens de som ikke kommer til, eller nettopp har forsynt seg, sitter i skjærsminbusken like ved og venter på tur.
På julekort er det dompapene som sitter i neket.
Hos oss er det i all hovedsak gulspurvene.
De er flest, og det er de som bestemmer.
Gulspurvene er sjelden på foringsbrettene eller ved foringsautomatene der de kan finne brød, solsikkefrø, villfuglfrø og peanøtter.
De foretrekker åpenbart havrekorn.
Pilfinkene er også flittige gjester i nekene.
Men de er også de ivrigste på de andre foringsplassene.
Som sin frende gråspurven, er pilfinken altetende.
Det er også kjøttmeisen.
Det sies at kjøttmeisen - også kalt talgtitten eller talgoksen - foretrekker fett, bl.a. fettholdige peanøtter og solsikkefrø.
Det er mulig at den mener at "jo fetere desto bedre", men den spiser bevislig alt.
Også havrekorn rett fra kornneket.
I neket sitter den selv om peanøtter, solsikkefrø, kokosnøtt og meisboller befinner seg like i nærheten.
Hos oss spiser dompapene helst solsikkefrø.
Både hanner og hunner tar fra tid til annen en snartur innom foringsautomatene utenfor kjøkkenvinduet.
Men helst plukker de frøene på bakken ser det ut til.
Det er fint at de rydder så mus og rotter ikke får så mye å spise, men de lever farlig.
Som tidligere fortalt er det mange katter her.
Når vi setter så stor pris på dompapenes - og svarttrostens! - ryddeaksjoner, skyldes det at det havner ikke så rent få frø på bakken.
Det sørger spettmeisen for.
Den spiser ikke hva som helst, men feier unna det den ikke vil ha, for å komme fram til godbitene.
En riktig rotekopp er den.
Men den er fin å se på - så da bærer vi over med mye.
En ting må imidlertid sies: Bordskikk har den ikke!
Man kan lure på hva slags hjem den kommer fra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar