Rabarbraen kommer, men så sakte så sakte

Foto: Kow d.e. 30032014 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Rabarbraen er ikke tidlig ute, og det går ikke fort å stikke nye skudd opp av jorda og utvikle stilker og blader, men nå er våren i kjøkkenhagen i gang. Omsider.

Rabarbrarøttene i nabobedet har også overlevd vinteren. Nå forbereder de seg for å utvikle saftige, sure stilker som han høstes for å bli brukt til mat fram til St. Hans. Deretter tar oksalsyra over for alvor.

Kjøkkenhagen ligger på tomtas mørkeste og kaldeste sted.
Nemlig i skyggen på nordsiden av huset der sola sjelden slipper til.
Vekstene der - f.eks. rabarbra, pepperrot, gressløk, løpstikke, timian, oregano, sitronmelisse og mynte - tenker seg derfor godt om, før de bestemmer seg for at våren er kommet, og for at årets vekstsesong kan begynne.

I mange år hadde vi rigorøse vanningsrestriksjoner.
For i alle fall å få noe til å overleve tørre somre, anla vi kjøkkenhagen på nordsiden av huset - i skyggen av nordveggen.
Noen ganger fikk vi både flerårige urter og ettårige grønnsaker til å vokse der.
Men de ettårige trivdes ikke.
Det var lett å se.
Men det gikk på et vis.

Så kom snilene.
Ikke bare de store brune skogsnilene som det er flust av, men også haugevis med små grå.
De grå var nesten verst.
De spiste spirer, skudd og småplanter, og de levde "Herrens glade dager" på rødbeteblader, mangold og salat.
Da var det bare å gi opp - og flytte kjøkkenhagen ut på den solrike terrassen.
Hvor den nå befinner seg i 6 store plastdunker.

Det som står igjen i den opprinnelige kjøkkenhagen, er de flerårige urtene som er nevnt ovenfor.
De klarer seg - stort sett.
Skjønt, sitronmelliseplantene er ikke så stabile som de andre.
De har gått ut noen ganger.

Vinteren vi nå har vært igjennom, har vært lett.
Det skal bli spennende å se om noe har bukket under.
Rabarbraen har i alle fall greid seg.
Det kan vi konstatere.
Nå ser vi fram mot en solrik varm sommer hvor de minste barnebarna kan kose seg med sure rabarbrastilker som de dypper i sukker.
Når rabarbraen kan spises, er sommeren kommet for alvor.
Men foreløpig er det bare så vidt den stikker over bakken.
Og fortsatt er det nattefrost både i kjøkkenhagen og på naboens tak når vi titter ut om morgenen.
Vi må derfor smøre oss med tålmodighet.
Men det går i alle fall den riktige vegen.