Potetene i jorda

Jeg har hatt noen poteter liggende lyst slik at de har kunnet utvikle herdige groer.
Det dreier seg om noen litt store Belana og en del mindre Ringerikspoteter.
Nå er Belana-potetene og halvparten av Ringerikspotetene - til sammen omlag 20 stykker - kommet i jorda.

"Potetjordet" er ikke det beste.
Det ligger skyggefullt til på nordsiden av huset.
Området skulle være kjøkkenhage, men ble for mørkt - og surt.
Nålene fra furuene i skråningen mot nabotomta, gjør jordsmonnet til reneste surjordsbedet.
En real dose aske som jeg spadde ned, minsker forhåpentlig surhetsgraden.
Er det en vekst som erfaringsmessig ikke er kresen når det gjelder jordsmonnet, så er det potet.
Derfor gir vi dem en sjanse til å vise hva de duger til i den sure jorda i skyggen.

De 12 Ringerikspotetene som ennå ikke er satt, skal få plass i nabobedet.
Men våronna må tas i porsjoner.
Formen er ikke på topp.
Og temperaturen er ikke mye å skryte av, den heller.
Akkurat nå er det 12 grader på nordsiden av huset, men om natta er det farlig nær null.
Så lenge poteter og groer ligger beskyttet i jorda, gjør ikke den kjølige lufta så mye, men når nye vannholdige stengler og blad skyter opp, skal det ikke så mye til før de fryser i stykker.
Derfor kan det være greit å vente med å sette noen poteter.

Vi setter ikke poteter for å spare penger og skjøte på husholdningsbudsjettet.
Økonomien i prosjektet er heller tvilsom.
Men det er morsomt - og litt spennende.
Både for familiens "gartner" og for de mindre barnebarna som gjerne engasjeres i høstingen når den tiden kommer.
Vi plukker - og spiser! - alle de potetene vi finner.
Uansett størrelse.
Også dem som er små som erter.
Helt ferske, men grundig vaskete og uskrelte går de ned.
Jo, mindre, desto morsommere.
Syns både barnebarna og "gartneren".
Så nå er det bare å vente.