Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e.
Ikke akkurat vakkert. Gravmyrt, sølvarve og Pink Grootendorst-roser dekker skråningen langs innkjørselen. Her må det ryddes.
Ryddingen i skråningen langs innkjørselen er - slik jeg har nevnt tidligere - ikke noe jeg gleder meg til.
Spesielt den delen hvor Pink Grootendorst-rosene står, byr på utfordringer.At roser har torner, er en kjent sak.
Jeg tviler på at noen har flere og skarpere torner enn Pink Grootendorst.
De setter seg fast i alt de kommer nær.
Til og med arbeidshanskene av skinn trenger de igjennom.
Men nå er jobben gjort.
Fjorårets greiner er klipt ned - og klipt opp.
Nå befinner de seg i en stor eske og venter på å bli kjørt til den kommunale gropa hvor vi kaster hageavfall.
I den hjemlige komposten vil jeg ikke ha dem.
I år klipte jeg helt nede ved rota.
Jeg er ikke sikker på om det er bra for rosene, men det er bra for meg som nå skal fjerne gravmyrten og sølvarven som har spredd seg uhemmet i ly av de tornefulle buskene, og som nå forsyner seg grovt av den fuktigheten og næringen som rosene skulle ha.
Så får jeg håpe at været og helsa tillater at jeg gjør jobben ferdig.
Jeg har i hvert fall kommet i gang.
Og godt begynt, er halvt fullendt, sier man jo.
La oss håpe at det er noe i det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar