Orientvalmuer

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Orientvalmuene bestemmer selv hvor de vil stå. Noen syns det er greit å stå på toppen av trappa opp til den øverste plenen og midt i passasjen der vi går og der vi bukserer fram gressklipperen.

Orientvalmuene er vakre å se på, men står akk så kort. Disse har søkt selskap med de tornefulle bjørnebærene.

Dette er en annen sort enn de på bildene ovenfor. Disse har kraftigere stilk og tåler regn og vind bedre. Dessuten har de færre kronblader og særdeles vakker blomsterbunn og støvbærere.

Det begynte med èn tuste - nemlig den nærmest kameraet - men valmuene sørget raskt for å formere og spre seg. Sammen med gule hageliljer og blå iris utgjør de et fargerikt innslag i staudebedet - en stakket stund.

 

Blomsterbunnen med frøanlegg og støvbærere er spesielt fin på denne valmuesorten. Også de kraftige blomsterknoppene er "morsomme" og dekorative. Det samme er frøhusene.

 

 

Orientvalmuer er ikke uten videre orange-røde blomster som står kort tid i blomstring og sprer sine frø til steder hvor de ikke skal være.

Det fins flere arter og varieteter.

 

Jeg har tidligere skrevet at de to varietetene vi har, ikke blomstrer samtidig, men avløser hverandre slik at blomstringen forlenges.

Slik er det vanligvis.

Men ikke i år.

I år overlapper de hverandre.

Og de er seint ute.

 

Jeg må innrømme at jeg er svak for orientvalmuene - eller papaver orientale som de heter.

Både for formen og fargen.

Og for de lange "ulenkelige" stilkene.

Både dem som legger seg ned ved første regnbyge, og dem som løfter de vakre rødorange valmuehodene mot lyset slik at de syns i staudebedet.

 

Orientvalmuene blomstrer ikke lenge, men er vakre så lenge blomstringen varer.

Syns jeg.

Det er vel en smakssak.

Noen betrakter valmuer - også orientvalmuer - som ugress.

Trolig fordi de er så "villige"

Jeg ser på dem som hagekultur.

De har lange tradisjoner i norske hager.

 

Hos oss har en del orientvalmuer av den fylte sorten, slått seg til i kanten av hekken mot vegen.

Ved et hus et par hundre meter lenger oppe i vegen, er det likedan.

Og når vi kjører til og fra kirkegården, passerer vi en bondegård som har et stort felt med fylte orientvalmuer i skråningen mot vegen.

For bare å nevne noen eksempler på valmuer "på rømmen" som liker seg best utenfor hagen hvor de var ment skulle å være.

 

De valmuene som står utenfor hekken hos oss, lever ikke lenge.

De står ved en skoleveg, og ungene kan ikke la dem være i fred.

De napper av knoppene, plukker dem i stykker og sprer kronbladene langs vegen.

At de lar seg friste og vil undersøke hvordan knoppene er inni, kan man forstå.

Men særlig "naturvennlig" er det jo ikke.

 

Det er en rekke artikler om valmuer på denne bloggen.

Søk i søkefeltet over profilbildet på første side, så får du en oversikt over dem.