Urner og potter med pelargonium

Foto: Kow d. e.  24082015©
Klikk på bildene for å se større versjon.

 

Ved inngangsdøra står denne sammenplantingen av kjøpt lobelia, egenprodusert pelargonium og blomkarse avlet fram fra frø som er innsamlet fra planter som tidligere har prydet hagen.

De hjemmeavlede rødblomstrete pelargoniumplantene lyser opp på gårdsplassen og i hagen. De må stadig plukkes for å holde seg pene, men er verdt strevet.

Pelargonium og blomkarse kjemper om plassen i den tranghalsete urna som står ved trappa opp til øvre plen.

Pelargonium er en fin sommerplante.
Den er lett å formere.
Og den blomstrer villig - ofte overdådig.

Redder ettersommeren
Når mange av sommerblomstene og staudene har gjort sitt for sesongen, står pelargoniumplantene i sitt flotteste flor.
Vi har to slag.
Den lett rosa dronning Ingerid blir lett stygg av regnet, og bør kanskje helst stå under tak når været er ustadig.
Men den røde varianten - som vi ikke vet navnet på - tåler det meste.
D. v. s.: Den mister kronblader, og kan bli litt rufsete, men den setter stadig rikelig med nye knopper som springer ut.
Den ser derfor stadig ny og frisk ut.

Stiklinger
Når jeg klipper ned pelargoniumplantene om våren, lager jeg stiklinger og etter hvert nye planter.
Vi har derfor mange pelargonier - både rosa dronning Ingerid og den røde varianten.
Flere av dem har vi i urner, enten solitært eller sammen med andre planter.
De vi ikke har urner til, står i potter.

For å overdrive litt: Vi har pelargonier over alt.
Ikke ulike, spennende og sjeldne sorter, men alle like som kloner.
Det lyser friskt rødt - eller svakt rosa - i alle kriker og kroker.

Må stadig knipes og plukkes
Det er med pelargonier som med roser: De må pilles og plukkes stadig vekk.
Ellers ligger det røde kronblader ut over.
Og de syns.
Dronning Ingrid er mer påholden enn den røde varianten.
Hun kaster ikke kronbladene så lett.
Hos begge varieteter visner de eldste blomstene og blir sittende i blomsterstanden sammen med friske blomster og knopper som ennå ikke har sprunget ut.
Klipper man av hele blomsterhodet, fjernet man mange knopper.
Blomsterstanden må derfor plukkes for visne enkeltblomster for å gi plass til de knoppene som venter på tur.
Først når alle knopper er sprunget ut, fjerner vi hele blomsterstanden.

Hadde det ikke vært for pelargoniumplantene, ville hagen sett ganske fargeløs ut på ettersommeren.