Overdådig blomsterrikdom på svartsurbærbuska

Svartsurbærbuska skuffet i fjor, men i år ser det lovende ut.

Vi har én svartsurbærbuske (Aronia Melanocarpa "Moskva"). Noen år bærer den overdådig. Andre år mindre.

I fjor bar litt mindre enn vanlig. For å få skikkelig modne bær, utsatte jeg innhøstingen. Det skulle jeg ikke gjort. Plutselig var bærene borte. Fuglene hadde gjort så å si rent bord.

I år er svartsurbærbuska full av blomster. Så mange blomster har den aldri båret før. Hvis alt går som det skal, får vi til høsten en masse svarte, glinsende svartsurbær. Det vil si: Hvis vi passer på at bærene ikke blir spist av andre.

Vi er nemlig - som nevnt - ikke alene om å sette pris på de svarte, glinsende bærene. Fuglene liker også svartsurbær. Ikke bare trosten. Både skjærene og diverse småfugler forsyner seg grådig av aronia-buskas saftige bærklaser.

Svartsurbærene er temmelig bitre før de blir varmebehandlet. Men det bryr ikke fuglene seg om. De er ingen kostforaktere, men spiser bærene som de er.

Hver høst har vi besøk av sidensvans. De kommer i store flokker. Er det bær igjen på svartsurbærbuska spiser de dem først. Deretter spiser de ronebærene. Og så går de løs på bærene på berberisbuskene, og bærene på de ulike trærne og buskene av mispelslekten (Cotoneaster).

Jeg unner fuglene maten. Men svartsurbærene vil jeg gjerne ha selv. Av bærene koker jeg syltetøy, gele - og saft. Safta bruker jeg som styrkedrikk. Jeg tar en "shot" hver morgen. Da får jeg i meg en masse antioksidanter og næringsstoffer.

Foreløpig er svartsurbærbuska overdådig full av blomster. Nå venter jeg spent på å se hvor mye kart og modne bær det blir. Og om det blir noe igjen til "familiens gartner" etter at fuglene har forsynt seg.