De to rhododendronbuskene ved inngangspartiet har utallige, struttende blomsterknopper. Vi ser med forventning fram til at de springer ut.
Her er det livskraft og lengsel etter sol og varme. Det ligger an til å bli et uforliknelig blomsterflor.
Fjoråret var det bare noen få blomster på våre rhododendronplanter av sorten catawbiense grandiflorum. Vi har to planter og begge tok seg et hvileår samtidig.
I år tar de sitt monn igjen. Vi har forsøkt å telle blomsterknoppene, men har gitt opp. De er legio som evangelistene ville sagt.
Knopper som overvintrer
Rhododendron Catawbiense setter både vekstknopper og blomsterknopper om høsten. Knoppene overvintrer med andre ord i full ferdig stand på busken.
Etter som det var så sparsomt med blomster i fjor, har vi holdt nøye øye med buskene i løpet av vinteren. Ville knoppene overleve det ustadige været og den langvarige barfrosten?
Nå har det seg slik at rhododendron har sin egen metode for å tåle frost. Plantene trekker væsken ut av bladverket og hindrer på den måten at cellene i bladene og knoppene sprenges av frost. De produserer dessuten stoffer som virker som en slags frostvæske.
Buskene ser bedrøvelige ut mens dette pågår, og et utrent øye kan komme til å tro at nå har plantene takket for seg, og at de lovende noppene vil falle avb uten å blomstre. Men slik er det heldigvis ikke. Plantene innretter seg på været, og når gradene tillater det, fylles bladene igjen og blir vitale og saftspente. Og knoppene springer ut og skaper det vakreste blomsterflor.
Må få sur jord
Rhodondendron Catawbiense er en takknemlig prydbuske å ha med å gjøre. Men den har en egenhet: Den vil ha sur jord.
Så lenge vi hadde ekte gran som juletre, samlet vi barnålene og tømte dem i rhododendronbedet. Et bed som er en 60-70 centimeter bred grøft mellom sitteplassen ved inngangsdøra og fjellveggen bak. Der er det sparsomt med jord, men vi fyller stadig på med furnåler som vi feir opp fra gårdsplassen, tørt løv samt "jord" og oppklipte kvister fra lyngplanter som har gjort sitt som prydplanter.
Rhodondendron-plantene klager ikke. De vokser og blomsterer og viser alle tenkelige tegn på velvære.
Og årets blomstring ser - som nevnt - ut til å overgå det meste. Vi krysser fingrene og venter i spenning - og forventning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar