Bjørnebærbusker med og uten torner

Foto: Kay Olav Winther d.e.  2021 ©

          Klikk på bildene og se større versjon!   

 

Ennå er de kart. Når de blir modne, er de både sunne og velsmakende, men ikke alltid like behagelig å plukke.

 

 

Slik var stammene på de plantene vi kjøpte. 

Men slik er de fleste av dem vi har i dag.

 

 

 

Disse flere meter lange greinene bak leveggen er tornefrie og skal festes i overligerren på espalieret.
 

 

Vi har bjørnebær i hagen. Både noen små, beskjedne vill-bjørnebær, og noen store hagebjørnebær.

 

De hagebjørnebærene vi i sin tid kjøpte, var uten torner. Nå er de fleste med torner.

Vilskudd med torner

I noen år hadde vi bare bjørnebærbusker med torner. Men så vokste det fram noen tornefrie på baksiden - dvs. på nordsiden og skyggesiden - av leveggen til terrassen. Dem tar vi ekstra godt vare på.

Hagebjørnebær er som regel podet på en fremmed rot. Derfor har rot og greiner ulike egenskaper.

Hvis rota er fra en buske med torner, vil de villskuddene som vokser fram under podestedet, ha torner.

De tornefulle stammene og greinene hos oss, er nok derfor villskudd som burde vært fjernet. De bærer imidlertid store, fine, søte bær og har fått prege bedet i flere år. De har gitt oss massevis av store, velsmakende bær. Nå er bærene på disse greinene, mange men små. Og noen tørker inn.

Tornene byr på problemer når disse bærene skal plukkes - og når buskene skal trimmes og stelles.

Tornene ikke bare stikker. De setter seg fast. I huden - og lenger inn. I klærne. Og i alt de kommer bort i. Ofte må man bruke hagesaksa og klippe seg vei.

Etter innhøsting har man torner både her og der. 

Overraskende tornefcrie greiner

Derfor setter vi umåtelig pris på de tornefrie stammene og greinene som uventet har vokst fram på et helt annet sted enn der de opprnnelige plantene ble satt.

"Familiens gartner" har ingen annen forklaring enn at bær fra tornefrie greiner må ha hatt tornefrie gener og spirt bak leveggen. Fuglene - som er ramme til å stjele bær - kan f.eks. ha sittet på espalieret eller toppen av leveggen og spist bær for så å slippe ferdig gjødslede bær ned i bedet under.

Der står det nå to flere meter lange stammer. Den ene er full av store, fine bjørnebærkart og noen blåsvarte, saftige, søte bær. Den andre vil trolig bære neste år bare den overlever vinteren.

Nå blir stadig flere bjørnebær modne. De som står i sola, modnes raskt, mens bærene på de tornefrie stammene som står i skyggen, bruker lengre tid på å bli svarte og myke og søte.

 

Små bær

Bærene på de buskene som står lyst og i full sol, er mindre enn vanlig i år. Det kan ha to årsaker. Rota som greinene kommer fra, er blitt gammel. 

 

Dessuten klipte "hagens gartner" de tornebesatte stammene kraftig tilbake både i fjor høst og i våres. De ble ekstremt lange og hindret med sine ublide torner vanlig ferdsel i denne delen av hagen. De måtte derfor temmes.

Dette har de øyensynlig ikke satt pris på. Bærene på noen greiner tørker rett og slett inn, og de bærene som holder seg saftspente og friske, er uvanlig små.

Ny generasjon tar over?

Kanskje har den opprinnelige bjørnebærrota gjort sitt? Den ble plantet for mer enn 30 år siden, og har gitt oss mange titalls liter bær i årenes løp. Men nå ser det dårlig ut. Er det siste året den velsigner oss med blåsvarte, søte bjørnebær som vi må streve for å få tak i mellom tett tornebesatte greiner?

Men så har vi altså fått prektige avtakere på et annet sted. Avtakere som til og med er tornefrie i likhet med de plantene vi opprinnelig plantet.

Og det er vel slik det skal være? At alt har sin ende, og at nytt overtar for gammelt. Nå stiller vi våre forhåpninger til den nye generasjon. Og håper at den bærer arven videre.