fredag 1. oktober 2021

Misplene dominerer i hagen

 
Foto: Kay Olav Winther d.e.  2021 ©
 Klikk på bildene og se større versjon!   

Mispelplantene står fulle av røde potente bær.

Misplene er dekorative, men forviller seg ved fuglenes hjelp faretruende lett til naturen utenfor "hagegjerdet".

 

Det fins et utall forskjellige mispler (cotoneaster), og vi har flere av dem.

Vintergrønn krypmispel av arten "Skogholm" (Cotoneaster dammeri "Skogholm") kjøpte vi for omlag 30 år siden for å kle en forstøtningsmur og deler av en skråning ved innkjørselen.

Den har hatt tatt litt skade under ekstra harde vintere, og hatt brune, visne partier et stykke ut over våren, men har alltid kommet seg igjen og er nå grønn og fin.

Sprikemispel
En annen mispel har vi fått som rotskudd. Det er formodentlig sprikemispel (Cotoneaster divaricatus). Da vi fikk dem, var de bare et par "pinner". De har vi nå både som solitærplanter på ulike steder i hagen, og som hekk mot den bratte skråningen ned fra naboens tomt og mot vår plen. 
 
Det er en hekk som vi ikke har plantet. Den består av planter som har kommet "av seg selv". Formodentlig som følge av at fuglene har sittet i naboens furuer og spist potente mispelbær  og sluppet ferdig gjødslede frø ned i tomtedelet.

Bulkemispel
Andre mispelplanter - f.eks. bulkemispel - er også formodentlig en "gave" fra fuglene.

Bulkemispel er en "forferdelig" plante. Den sprer seg uhemmet, vokser raskt blir flere meter høye og danner en masse røde bær med en nesten ubegrenset spireevne. Under buskene vokser det fram en tett underskog av planter, og ved fuglenes hjelp sprer den seg utover i hagen - og utenfor hagens grenser.

Vi vet hvor våre planter kom fram. De ble opprinnelig brukt som beplantning mot vegen i en hage nær oss.

Kjempetabbe
"Familiens gartner" gjorde en kjempetabbe og lot noen bulkemispelplanter vokse seg til flere meter høye busker. De var for så vidt dekorative, og de bidro til å gjøre en del av den nederste plenen til en grønn, skyggefull oase.

Men etter hvert skapte den problemer. Den bar massevis av røde potente bær med en usannsynlig spireevne. Det dukket opp bulkemispelplanter over alt. Innunder og innimellom andre busker, i blomsterbedene og grønnsakbedene, på plenene og mellom belegningssteinene i innkjørselen og på gårdsplassen.

Skåret ned, men ...
"Familiens gartner" tok derfor fram den elektriske motorsaga og skar ned bulkemspelplantene som sto på den nedre plenen og i steinbedet.

Det reduserte spredningen. Men planta hadde allerede spredd seg. Det grodde derfor opp nye bulkemispelplanter flere steder: I berberishekken mot veien, i delet mot naboen i nord og i beplantningen langs gårdsplassen.

Denne sommeren har "familiens gartner" foretatt en ny "massakre". Alle synlige bulkemispelplanter er skåret ned. Småplanter er revet opp med rota.

Invasjonen er imidlertid ikke over. Småplanter dukker stadig opp, og slik vil det formodentlig være en tid framover.

Utgjør stor risiko
Både krypmispel, sprikemispel - og ikke minst bulkemispel - klassifiseres av Artsdatabanen som arter som utgjør en stor risiko for spredning til naturen. 

Det er lett å forstå. Om høsten er misplene fulle av røde bær med frø som spres av de bærspisende fuglene. Frøene har en ufattelig spireevne, og de spirer og lager nye planter i hva slags jord, og under hva slags vilkår, som helst.

Containeren forsvinner
Å fjerne alle mispelbuskene fra hagen, vil være en altfor stor oppgave for en 84 år gammel mann. Men "familiens gartner" fjerner bær og reduserer spredningen så godt han kan. Det han fjerner, legger han i kommunens container for "hagerømlinger".

Denne containeren har imidlertid Frogn kommune i sin visdom vedtatt å fjerne. Skal "familiens gartner" bli kvitt uønskede planter og planterester etter nyttår, må han kjøre til en av nabokommunene og levere mot betaling. En ordning som krever både tid, god helse og ekstra krefter.

Sidensvansene
Men foreløpig begrenser han potensielle skadevirkninger så godt han kan.

Og han fjerner så mye bær som mulig før skarene med sidensvanser kommer. Da forsvinner bærenene fort.

Bare synd at sjansen er stor for at de ved hjelp av de vakre fuglene, dukker opp igjen som ugress i andres hager og ute i den frie naturen.

 

Ingen kommentarer: