Vestveggen klipt og klar

 

Foto: Kay Olav Winther d.e. 2022 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

 

På vestveggen vokser det  Gull-klematis, Jackmannii-klematis og kaprifol i vill uorden. Her er tilveksten fra 2021. Grokraften er det ingen ting å utsette på.

 

 

Gullklematisen setter masse frø med overveldende spireevne. Frøene slår rot ved den minste berøring med jord eller sand. Fjerner man ikke frøhodene, får man hagen full av Gullklematis.

Restene etter fjorårets veggpryd er redusert og gjort klar til ny vekstsesong. Greinen som henger igjen øverst til høyre i bildet, har vokst inn under kledningen på huset og sitter fast. For å fjerne den, må"familiens gartner" stå på stige og lirke og dra.

 

 

 

Gullklematis og kaprifol gjør seg klar for kampen om varme og sol. De vokser gjerne så raskt og mye at vi må "snaue" litt gjennom hele vekstsesongen.

 

Vi er ikke kommet lenger enn til slutten av mars, men plantene som står inntil sørveggen og vestveggen, er allerede godt i gang med vekstsesongen.

 

På tross av at det er meldt  mange minusgrader om nettene framover, har "familiens gartner" beskåret klematisplantene og kaprifolen på vestveggen. Erfaringsmessig tåler de nye skuddene som koser seg i varmen fra veggen, noen kuldegrader. Og skulle noen knopper fryse, kommer det straks nye. Det er neppe noen fare for plantene, som har fått samme behandling i mange år.

 

Gullklematis på vidvanke

Gullklematisen blomstrer rikt hele sommeren og til langt på høsten med dekorative gule klokker mot den mørkbeisede veggen.

 

Blomstene går imidldertid fort over i frøhoder med sølvgrå fnokk som sprer frøene ved det minste vindpust - eller berøring.

  

Frøene i restavfallet

Mange frøhoder overvintrer på greinene. Disse "frømagasinene" må nennsomt fjernes før vi går i gang med å rive ned og klippe opp greinene fra i fjor. Beskjærer vi greinene mens frøhodene sitter på - eller ligger på "lur" inne i buskaset - løsner frøene og flyr ut i hagen ved hjelp av sine effektive fnokk.

 

Frøhodene legger vi i restavfallet slik at de kan bli destruert. 

 

Kvistene i varmkomposten

Kvistene klipper vi derimot i småbiter som legges i varmkomposten.  

Klematisrestene kunne trolig vært kaldkompostert, men greinene fra kaprifolbuskene  stoler vi ikke på. Små, avklipte grenbiter med vekstknopper på, kan godt finne på å slå rot og forsyne seg av næringsstoffene i kaldkomposten.

 

Vekstene skjermer veggen

Vi skal ikke beise vestveggen denne sommeren. Plantene kan nå  derfor sette i gang med å vokse og fylle espalierene med grønt og med fargerike blomster.

Selv om sola først kommer til vestveggen ut på ettermiddagen, kan solsteken være intens. Likevel tørker ikke denne veggen så fort ut som sørveggen. Det kan vi nok for en stor del takke plantene for. De ikke bare fyller espalierene, men skjermer også veggen utenfor espalierene med  tette greiner og fyldig bladverk. 

Vekstene er derfor ikke bare dekorative. De gjør også nytte for seg.

Men innenfor bordkledningen vil vi ikke ha dem. Der kan de anrette skade. Så vi får passe på at de holder seg der de skal være i framtiden.

Så slipper også en gammel mann å stå på stige med livet som innsats, for å få fjernet greiner som er på ville veier.