Dette er en pelargonium med røde blomster. Den har også overvintret i biblioteket. Den har fått lov til å beholde sin originale fasong i flere sesonger. "Familiens gartner" liker planter med "personlighet".
Her er Dronning Ingrid-planta klippet ned. Etter en ukes tid kan man se antydning til skudd nedover på de gjenstående stilkene. I stedet for å være lang og strantete, blir denne planta lubben og tett.
Vi har mange pelargoniumplanter. De er alle "hjemmelagede" - dyrket fram fra stiklinger.
Selv om vi har mange planter, har vi bare to slag: Dronning Ingrid med rosa blomster, og en rødblomstrende som vi ikke vet navnet på.
Begge artene har fulgt oss i mange år. Noen planter har dødd ut, og er blitt erstattet av nye som vi ar drevet fram ved hjelp av stiklinger. Slik har vi alltid planter i ulik alder. Noen tilårskomne, noen yngre og noen helt ferske.
De inneboende plantene har derfor blitt vant til skiftende temperatur.
Men vi har mange flere planter enn vi får plass til i biblioteket. De øvrige står i vedskjulet.
Vedskjulet er frostfritt, men kaldt. Det er har et lite kjellervindu, og er relativt mørkt. Der står agapanthus, eføy og en stort antall pelargonier i ulik alder.
Disse plantene får litt vann av og til, men klarer seg ellers selv vinteren igjennom. Inntil "familiens gartner" komer med hagesaksa sånn ut i mars en gang.
"Familiens gartner" liker planter med personlighet. Når en plante viser anlegg for originalitet og særegen fasong, klipper han den ikke tilbake for å få den til å likne på andre. Han stimulerer den heller til å utvikle sin egenart.
Ikke alle er begeistret for denne måten å behandle planter på. De mener at planter skal være ryddige, tettvokste og frodige.
Men det synes ikke "familiens gartner". Han dyrker derfor fram planter som den på bilde nr 2 ovenfor. Planter som fritt får vise sin sanne natur, uten å være temmet av hagesaks eller kniv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar