Hagebærene er høstet

Foto: Kow d.e. 050809 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Fuglene har begynt høstingen fra toppen. I går plukket vi resten.

I går ble det ikke tid til blogging.
Først plukket vi bær fra tidlig morgen. Deretter kjørte vi til Askim frukt- og bærpreeseri og byttet bærene i saft.

Det ble mange kilo bær i år. Dvs.: Mange til oss å være.

21 kilo gav kirsebærtreet - etter at både fuglene - og gartneren - har forsynt seg grådig i lengre tid.

Men nå begynte fuglene å bli for freidge - og grådige - så nå var det på tide at bærpresseriet begynte å ta i mot bær. Fuglene skal ha sitt, selvfølgelig, men det må være måte på.

Selv har gartneren diabetes, og fruen drikker ikke så mye saft, men barn - og spesielt barnebarn har stor glede av den safta vi byr på.

Bare så synd at den inneholder så altfor mye sukker. Kirsebærsaft finnes ikke i lettvariant, og selv ripssaft med "redusert sukkerinnhold" inneholder 400 gr sukker per liter råsaft. Det er for mye - både for diabetikere og barn og unge som ikke skal vennes til overdrevet, helsefarlig sukkerforbruk.

Vi kunne kokt saft selv, selvfølgelig, men Askimsafta vinner på holdbarheten. Den mugner ikke i lukket flaske. Den kan mørkne, men har en nesten ubegrenset holdbarhet og smaker like godt mange år etter "best-før-datoen". En dato som nok dessverre fører til at ubefestede sjeler kaster mye fullt brukbar mat. Også god saft.

Ripsen er også plukket og levert. Det ble flere kilo enn til vanlig. Det bekrefter at det er et usedvanlig godt bærår - også for hagebær.

Nå er ripsbuskene tomme. Jeg savner å kunne stanse ved ripsbuskene og spise friske bær rett fra buska når jeg tar morgenturen gjennom hagen med saksa parat i tilfelle uønskede sniler skulle komme i min veg.

Solbær har vi ikke levert i år. Solbærene har vi syltet selv. Fruen i huset tilsetter sukker i sin halvdel, og gartneren et minimum kunstig søtstoff i sin, men dog slik at det ikke blir så syrlig at det ikke er godt. For godt skal det være - og sunt.

De to relativt små stikkelsbærbuskene våre har også vært smekkfulle av bær. Vi kan ikke huske maken. Vi plukket noen kilo og solgte til bærpresseriet, men en del henger igjen, og det skal gartneren sylte selv og dele med husets frue. Så kan hver gjøre med sin del som vedkommende lyster.

Nå venter eplesesongen. Epletrær har vi ikke i hagen, men det er det slektninger som har, og de er bare glad til hvis vi plukker og leverer på bærpresseriet i stedet for at eplene blir liggende og råtne og tiltrekke seg mus og rotter og sniler - og slikt som vi ikke gjerne vil ha i hagen.

Og eplesaft leveres sukret eller usukret. Så der kan også diabetikeren få sitt.