Foto: Kow d.e. 240809 ©Klikk på bildet for å se større versjon
I forkant av bildet ses restene av korianderen. Dillen er sporløst borte. Men timian og rosmarin får stå. Det er jo noe.
Vi kjøpte en korianderplante i potte og plantet den ut sammen med andre urter i kjøkkenhagen.
Korianderen er nå borte.
Nei, vi har ikke brukt den opp. Vi fikk sant å si ingen glede av den i det hele tatt.
Men det må snilene ha hatt. Først tok de bladene - så tok de stilkene. To ynkelige stilker er alt som står igjen.
Et lite stykke unna satte vi ut en dillplante. Også den fra potte.
Den er også vekk. Ingen ting står igjen og forteller hvor den stod. Tabula rasa.
Derimot har basilikumplanta i umiddelbar nærhet fått stå. Det er spist av den også, men det er nærmest for smakebiter å regne.
Rosmarinen og timianen har snilene ikke gitt seg på. Sansen for finere krydderurter er altså så som så.
Også løpstikken har klart seg merkelig bra. Tatt i betraktning hvor velsmakende den er og hvor myke, saftige plantedeler den har.
I det samme bedet og i bedet ved siden av sådde vi mangold, portulakk, rødbeter og pastinak. Alt ble spist etter hvert som det kom opp.
I bedet ved siden av står rabarbra og pepperrot med hullete blader.
Det er trolig ikke de store, brune, svarte eller hvite, grådige snilene som har vært på ferde her.
Altså ikke iberia-, skog- og åkersniler - og ikke boasniler. Selv om alle disse sikkert er innom og forsyner seg av og til.
De som står for mesteparten av ødeleggelsene i kjøkkenhagen, er de små og opp til 3 centimeter lange grå snilene som gjennomhuller jordbærene og spiser det som er av grønne vekster som egentlig skulle vært brukt i vår matlaging; alt fra koriander og dill til blomkarse. Og jordbær.
De er små, men de er mange.
Og de er grå som jord og leire og vanskelige å få øye på.
Men resultatet av deres iherdige fråtsing er ikke vanskelig å se.
Disse snilene - som er de samme som man finner på nedfallsfrukt - lever tilsynelatende for en stor del under jordoverflaten, så nå er vi spent på hvordan de potetene som vi satte i det tidligere jordbærbedet, er.
Er de også gnagd på og gjennomhullet?
Må vi ty til nematoder eller gift for å få slutt på ødeleggelsene?
3 kommentarer:
Åkersnigl er en sann plåge, mye lettere å jakte på disse store brødrene,.. har en del hull i mine blader også..hva gjør man? jeg trår på dem jeg ser, og det gjør man ikke gjerne på iberia, men det er vel kun toppen på isfjellet... trist er det!
Åh, ja, de små grå jæ¤##"%! kan virkelig gjøre stor skade. Her er det den sorten som gnager i seg mest planter og i fjor krøp de ned langs gulrøttene mine og la eggene sine der så småsneglene skulle ha kort vei til maten :(
Har du prøvd å legge ut Ferramol omkring plantene?
Mia: Hver morgen går jeg tur gjennom hagen med saksa. Ser jeg en snile blir den klipt i to. Når artsfrendene kommer for å få i seg proteinene fra "likene", klipper jeg dem også. Men de "små grå" ser man jo ikke, dessverre.
Rita: Jeg er enig i karakteristikken. Nei, jeg har kvidd meg for å bruke biologiske og kjemiske midler, men det er nok ikke til å unngå.
Legg inn en kommentar