onsdag 26. august 2009

Svartsurbær

Foto: Kow d.e. 170809 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Fine bær som gjerne blir fuglemat. Men i år skal vi ta oss sammen og bruke dem.

Vi har en buske med svartsurbær. Trolig Aronia melanocarpa.
Norsk Hageleksikon sier riktig nok at Aronia melanocarpa blir "opptil 1 m høy", men vår buske er nok nærmere 2.
Kanskje skyldes det at den har stått relativt mørkt, slik at den har måttet strekke seg både oppover og utover etter lyset før de tunge, saftige bærene bøyde greinene mot bakken.
De første årene bar busken overdådig. Men så tok nabobuskene - alperips, mispel og spirea - overhånd.
Antall bær var i noen år minimalt, inntil jeg i år hjalp surbærtreet fram i lyset ved å klippe naboene tilbake.
Det virket, og i år er det såpass med bær at vi regner med å lage saft.
Det blir ikke mye, men en smak. Full av antioksidanter, skal vi dømme etter den dypt blårøde fargen.
Når vi har tatt bærene, skal vi nyte høstfargene. De er like flotte hvert år og overgår til og med den fineste berberisen.
Aronia er sjelden plantet i Norge, sier Norsk Hageleksikon.
Det stemte nok da boka ble utgitt i Norge i 1982, men ikke nå lenger. Bare i vårt nabolag er det flere svartsurbærbusker tunge av mørke bær, og et boligsameie ikke langt unna, har en hel hekk inntil gangvegen som går forbi.
Men bærene blir ikke plukket og brukt. Verken av eierne - eller forbipasserende.
De skulle bare visst hvilken antioksidantbombe de går glipp av.
Selv om bærene, som navnet sier, er sure - eller aller helst bitre.

2 kommentarer:

Mia sa...

Har hørt at bæren er sure, men hva bruker du dem til. Saft? syltetøy?

winther sa...

Saft - og kanskje litt syltetøy for eksperimentets skyld.
På Askim Frukt- og bærpresseri har vi kjøpt to antioksidant-"bomber" av særlig konsentrert saft. Den ene er laget av krekling, den andre av blåbær. Nå har vi tenkt å lage en tilsvarende selv - av svartsurbær. Når safta først er laget, kan man jo selv velge om man vil ta en hjertestyrker av konsentrert, ikke søtet, og akk så bitter, saft om morgenen, eller om man vil søte, blande med vann og drikke mot tørsten. Jeg er diabetiker og anvender kunstig søtningsstoff - men minst mulig. Husets frue bruker sukker. All saft, alt syltetøy osv. hos oss må derfor i utgangspunktet være nøytralt slik at hver enkelt kan søte sin del etter helse, smak og behag.