Foto: Kow d.e. 130909 ©Klikk på bildene for å se større versjon
Øverst: Blomkarseklomstene pynter opp rundt "føttene" til kaprifolium og klematis som liker den skyggen og "beskyttelsen" det gir.
Midten: Pelargonium og blomkarse i frodig fellesskap.
Nederst: Først kom det bare kjempestore blader på denne planta. Trolig som følge av overgjødsling. Men så kom blader i normal størrelse og blomster.
De blomkarsefrøene vi ikke spiser, tar vi vare på og sår påfølgende år.
Vi putter dem i jorda her og der - litt planmessig og litt mer tilfeldig. Der det er en bar flekk.
Familiens "gartner" liker nemlig blomkarse. I dobbelt forstand.
En stor del av frøene tas omsorgsfullt vare på, blir kokt - eller riktigere: forvellet - lagt i lake og benyttet på samme måte som kapers.
Dessuten setter vi pris på blomstene. De lyser opp. Gleder oss lenge. Og er ikke vanskelig å få til. Hvis man da altså ikke overgjødsler, slik at det blir bare bladverk.
Mange av våre blomkarse-planter deler potte med andre planter.
Det tåler de. Og de andre plantene også.
Når vi tømmer pottene for jord om høsten, ser vi at blomkarsen - litt overaskende kanskje - har røtter dypt ned i pottene, og henter sin næring under de andre plantene. Altså tilsynelatende et harmonisk samliv.
Hvis da ikke blomkarsen trives for godt og tar fullstendig overhånd. Det hender.
Ikke alle frøene vi sår, er forøvrig "selvdyrkede".
Noen er kjøpt.
Posen var prydet av ildrøde blomster.
Men ingen ildrøde blomster har kommet hos oss - så vidt vi har kunnet konstatere. Noen er riktignok litt "rødere" enn andre, men orange er de alle sammen.
Oppfatningen av hva som er rødt, er tydeligvis tøyelig.
3 kommentarer:
Så spennende det høres ut med blomkarsefrø til mat.Har du noen oppskrift? Det er jo synd med alle frøene som går til spille når de kan brukes til noe "godt".
Selv har vi alltid blomkarse i hagen. Enkelte år tar de fullstendig overhånd, og jeg lover meg at neste år skal vi IKKE ha blomkarse. Men vi har jo samlet inn frø, og vi vet at vi ville savne dem så snart høsten nærmet seg. Så blomkarsen er nok kommet for å bli i vår hage. Ha en god dag.
Det der med kapersbruk av blomkarsefrø snakket vi om på urtekurset i hagelaget her i går. Vel og bra at man kan bruke dem som kapers - men hva bruker man nå egentlig kapers til? Det var det ingen som visste.
Margrethe: Jeg varierer. Først lettkoker eller forveller jeg frøene. Så legger jeg dem i lake. Jeg har prøvd med sursøt lake, salt lake og lake med ulike krydder. I år skal jeg legge en del frø i en salt lake som det har vært store kapersbær i, og som jeg har tatt vare på til dette formålet. Oppbevaringssted for nedlagte frø: Kjøleskapet.
Miamaria: Vi bruker dem bl.a. til fiskeretter og kjøttretter, f.eks. biff, koteletter - og schnitzel, hvis vi en sjelden gang har det. De som er modige nok til å spise tartarsmørbrød, dvs. rått, malt kjøtt og rått egg, bruker gjerne kapers/blomkarsebær på. På kjøttpålegg og leverpostei smaker det også godt. Skjønt, det hele er jo en smaksak.
Til begge: Ta sjansen og prøv!
Legg inn en kommentar