En enslig karpatklokke utgjør blomstring nummer to på de nedklipte tustene ved sørveggen.
Første blomstring var som vanlig flott.
Den 17. juli klipte jeg ned karpaklokkene for om mulig å få en blomstring til.
Det lyktes til en viss grad forrige sommer.
Men ikke i år.
I år bestod blomstring nummer 2 av èn blomst.
Det er ikke så lenge siden den sprang ut. og den varer ennå.
Uanfektet av korte mørke dager og minusgrader.
At "etterblomstringen" ikke ble større, er i grunnen overraskende.
Vi klipte ned tidligere i år enn i fjor. Plantene skulle altså hatt bedre tid enn tidligere til å sette nye knopper og blomster.
Dessuten pleir det å bli veldig varmt og tørt i det sørvendte bedet inntil veggen ut på sommeren.
I år sørget stadig regn for naturlig vanning. Selv her inne under takskjegget.
Bladverket vokste godt.
Men blomster ble det altså ikke.
Unntatt denne ene. Som ser like "sprek" ut ennå.
Vi får glede oss over den. Og forsøke å tenke ut hva som kan ha gått "galt".
Uansett om vi finner en plausibel forklaring. Eller ikke. Prøver vi nok på neste sommer.
Hvis vi lever og har helsa.
2 kommentarer:
Jeg har en karpatklokke men din ser ikke helt lik ut, men kanskje.. i hvert fall får min ca 15 cm lange stengler med mange blommer, jeg kniper ganske hyppig av det som er overblomstret så den blomstrer veldig lenge. når det siden er over kniper jeg av alle stengler, da pleier den å komm med nye blomster. vet ikke om dette var til hjelp..
Mine karpatklokker likner vanligvis på dem du beskriver, men denne er vel "hemmet" av omstendighetene. Tradisjonelt har jeg "knepet", som du gjør, men i fjor fikk jeg lyst til å prøve radikal nedklipping. Da ble resultatet relativt bra. Selv om jeg klipte litt sent. I år klipte jeg tidligere. Men: I år ble resultatet ikke så bra. Hva nå årsaken kan være. Jeg får fortsette eksperimentet neste sommer.
Legg inn en kommentar