Foto: Kow d.e. 17102011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon
Vindusruta holdt, men gråtrosten døde.
Man skal ikke ha for blanke vinduer.
Eller trekke opp persiennene.
Når persiennene er nede, skjer det sjelden noe.
Da ser fuglene formodentlig at det ikke er fri bane.
Er vindusrutene nakne og blanke, smeller det rett som det er.
Først og fremst i de store, sørvendte stuevinduene, men også i de øvrige.
Som oftest kommer fuglene til seg selv igjen etter den knock out-en de får i møtet med glasset.
Men noen ganger får uhellet fatal utgang.
Som i dag.
Jeg stod ved komfyren og laget mat, da det smalt.
Det var et skikkelig smell.
Og selv fra annen etasje kunne jeg lett konstatere at fuglen som lå på steinbelegningen på gårdsplassen, trolig hadde brukket nakken.
Den lå helt stille.
Uten krampetrekninger eller andre bevegelser.
Da jeg gikk ned for å se etter, så jeg at den blødde igjennom nebbet, og at blikket var brustent.
Den prøvde ikke å komme unna.
Døden hadde forhåpentlig inntrådt momentant.
Noen smertefull død har det trolig ikke vært.
Nå er den døde fuglen begravd i kompostbingen.
Hvor den blir en del av det store kretsløpet.
Slik er livets gang.
Men litt trist blir man unektelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar