Har kirsebærtreet gjort sitt?

Foto: Kow d.e. 01102011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Kirsebærtreet er dekket av lav. Det er ferdig beskåret for en ny sesong, men sjansen er stor for at det ender som fyringsved.

Laven sitter tett i tett over det meste av stammen og greinene.



Malerisk, selvfølgelig, men neppe særlig gunstig for treet.

Jeg fikk kirsebærtreet som gave til min 50-årsdag. Nå er jeg 74. Treet er altså 24 år gammelt.
Det har gitt oss mange gleder i form av fine, velsmakende kirsebær.
Og mange bekymringer og skuffelser.
Treet ble nemlig for noen år siden smittet av monilia. Formodentlig monilia laxa, eller grå monilia, for grener tørker, "kvae" utsondres og frukter råtner.

Sprøyting
Jeg har i flere år jevnlig fjernet syke kvister og syke bær for å begrense spredning av den ødeleggende sekksporesoppen.
Det syke avklippet er sendt avgårde med søpla.
Behandlingen har bare hatt begrenset virkning.
I noen år sprøytet jeg.
De seneste årene har jeg ikke sprøytet.
Sykdommen forsvant ikke, og jeg liker ikke tanken på å bidra til miljøødeleggende forurensning.

Stor avling
Etter som tiden har gått, og treet er blitt stadig hardere angrepet, har avkastningen avtatt.
I fjor slo det imidlertid til med overdådig blomstring og masse fine, friske bær. Selv om det fantes soppbefengte bær inne i mellom.
Denne våren var imidlertid blomstringen heller sparsom. Bærmengden ble mindre enn den noen gang har vært, og mer enn 90 prosent av bærene var uspiselige.
De fleste råtnet på greinene.
Noen lå på plenen og var tydelig spist av, men mesteparten av bæret satt igjen på stilken.
Ikke engang fuglene ville altså ha dem.
Eller var de ikke en gang gode nok for snilene?

Kutte ned?
Det spørs om ikke treet har gjort sitt.
I alle fall som bærprodusent.
I tillegg til moniliaplagene er så å si hele treet dekket av tjukke lag med lav.
Slik det er blitt, vil det trolig gjøre mer nytte for seg som ved.
Endelig avgjørelse er ikke tatt, men treet "ligger tynt an".

Monilia i arv?
Min kone ønsker seg et plommetre.
Men plomme er også utsatt for monilia.
Spørsmålet er om moniliasoppen fortsatt vil være til stede i hagen selv om kirsebærtreet fjernes, og selv om plommetreet ikke plantes på akkurat den plassen der kirsebærtreet har stått.
Det aktuelle området er ikke stort, og muligheten derfor begrensede.
Et eventuelt plommetre plantes ikke før til våren - så slipper vi problemet med at en hard vinter setter treet tilbake og gir det en vanskelig start hos oss.
Men skal kirsebærtreet felles, bør det skje nå, slik at overlevelsesmulighetene for soppsporene blir så få og små som mulig.
Så kanskje må jeg fram med motorsaga før vinteren kommer.