Klikk på bildene for
å se større versjon
Slik så orientvalmuene ut ved St. Hans-tider. Nå er blomstringen forlengst over for i år. Men valmuene har mer å by på.
Den sterkt orange orientvalmuen med den flotte blomsterbunnen er vakker. Dessverre blomstrer den fort av. Men det store, spesielle frøhuset er også dekorativt så ennå er orientvalmuene med og gjør staudebedet både interessant og vakkert.
Som så mange andre av blomstene i hagen, bestemmer orientvalmuene selv hvor de vil stå.
Sår eller planter man dem på et sted hvor de ikke trives, dør de ut.
Til gjengjeld dukker de opp - gjerne i stort antall - på steder der de liker seg bedre.
Fuglene?
Vi har orientvalmuer både her og der.
I hagen.
Og utenfor.
Bl. a. i hekken mot naboen og på gresskanten mellom vår tomt og vegen.
Langs tomta mot vegen er det kraftig, dyp og relativt høy beplantning.
Det har ikke hindret valmuene i å finne vegen over eller gjennom beplantningen og ut på gresskanten utenfor.
Jeg skjønner ikke helt hvordan det har gått til.
Hvis det da ikke er fugler som har sørget for transporten - og gjødslingen.
Skoleveg
Som tidligere fortalt, er vegen langs vår tomt, skoleveg.
Det er derfor ikke så mange av knoppene som blir blomster og senere hus med frø.
Skoleungene napper av knoppene.
Noen trolig for å dissekere dem og se etter hvordan de ser ut inni.
Andre liker å sparke til knoppene så de farer omkring.
Men noen knopper og blomster får stå og sette frø som de generøst sprer omkring seg.
Bl. a. inne under berberisbuskene.
Der får plantene stort sett stå i fred.
Gressklipperen
De plantene som har plassert seg i gresskanten utenfor tomta, blir slått med gressklipperen når de er herjet med, eller etter blomstring.
Man skulle tro at det ville ta knekken på dem, men nei.
Når vinteren er gått, vokser de fram igjen og får samme ublide behandlingen en gang til.
Uten å gi opp.
Så valmuene har vi mye glede av - både på den ene og andre måten.
Vakre er de, tåler det utrolige - og krever et visst stell hvis de ikke skal skjemme ut blomsterbedet med visne blader.
Frøhusene derimot er dekorative.
De skjemmer ikke, så dem lar vi stå så lenge som mulig.
Med mindre vi vil begrense frøspredningen.
For det gjør seg ikke selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar