Sviblene i bedet langs sørveggen tror vårvarmen er kommet for å bli. De titter derfor tillitsfullt fram fra bladrosettene. La oss håpe at de ikke får seg en altfor kald overraskelse.
Når sviblene har blomstret fra seg inne, får de visne ned og lagre næring før de plantes ut.
Vi har "gjenbrukssvibler" i mange bed.
De blir ikke så fyldige og fine som når de blomstrer første gang, men de blomstrer.
Og de har ikke noe problem med å klare vinteren hvis de bare plantes så tidlig at de får tid til å danne røtter før frosten kommer.
Akkurat hvor kaldt vær selve blomsten tåler, vet jeg ikke.
Det skal bli spennende å se hvordan det går med de blomstene som titter fram allerede nå.
For mars er en "luring".
Og det er april også.
Ja, selv om vi bor i Norges "nordligste sørlandsby", Drøbak, har vi til og med hatt "0-føre" og snø 17. mai.
Så det kan ennå komme overraskelser.
Jeg krysser fingrene og håper det beste.
Egentlig burde jeg vel synge: "Sov du vesle spire ung, ennå er det vinter ..."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar