Klikk på bildene for å se større versjon.
Fotografiet yter ikke lobeliaen full rettferdighet. Den er blåere enn bildet viser.
Våre lobeliaer er labile.
Noen blir pjuskete eller går helt ut mot slutten av sommeren og inngangen til høsten, mens andre bevarer blomsterfloret.
På bodet på verandaen har vi i hele sommer hatt en lobelia i potte.
Den har stått under tak og har hatt behov for å bli vannet.
Det har ikke skjedd regelmessig - dessverre.
Noen ganger har den sett sørgelig tørr ut når vi har kommet med vannkanna.
Men når den har fått vann, har den raskt kommet seg igjen.
Blomstene som har sett ganske medtatte ut, har våknet til liv og på ny inntatt sitt friske blå utseende.
Bildet over disse linjene ble tatt 20. september, men kunne vært tatt i dag.
Planta står fortsatt på verandabordet og gleder oss med friske blå blomster.
Litt tynnere i "luggen" er den kanskje blitt, men overrraskende sprek når vi tenker på de tørkeperiodene den har vært igjennom - og på hvor langt på høsten det er.
De lobeliaplantene som har stått utsatt for naturlig vanning i en heller regntung sommer, gleder oss også fortsatt, men er ikke på langt nær så frodige og friske.
Vann må plantene ha, men det kan kanskje bli for mye av det gode?
Planta på verandaen, som ikke er bortskjemt, er i alle fall like fin.
Nå spørs det hvor lenge det varer før frosten setter en stopper for videre blomstring.
Det lakker og lir mot mindre blomsterrike tider nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar