Klikk på bildene for å se større versjon
Når nedbrytingsprosessen kommer i gang, blir det varmt i komposten. Da søker enkelte av kompostmeitemarkene tilflukt på kanten av kompostbingen.
Noen ganger "går" varmkompsten året rundt - altså også om vinteren.
Andre ganger blir den for kald om vinteren slik at nedbrytingen stanser.
Så snart det blir varmt nok i lufta, begynner nedbrytingsprosessen igjen.
Det tydeligste tegnet på at nedbrytingen er kommet i gang, er at en del av de markene som lever og jobber i komposten, trekker opp på kantene av bingen.
Nedbrytingen skaper varme.
Varme opp til 25 grader C representerer ikke noe problem for markene.
Blir det varmere, får kompostmeitemarkene problemer.
Det kan derfor være for å kjøle seg ned at de tar seg en arbeidspause på kanten av bingen.
Eller kanskje er det for å trekke luft?
Markene trenger oksygen.
Det gjør også de mikroorganismene som påskynder nedbrytingsprsessen.
Ikke alle markene som jobber i komposten, tar seg pause samtidig.
Vender man om på de øverste lagene av kompostmassen, kommer det masser av mark til syne.
Hvorfor noen jobber ufortrødent videre i varmen, mens andre trekker unna og tar pause på den kjøligere isoporkanten, er uvisst.
Fenomenet trenger en forklaring.
Er det rett og slett slik at markene jobber på skift?
At de skifter på å arbeide i varmen og på å ta en pause på toppen av bingen?
Er det de som er mette og fornøyde vi ser når vi løfter av lokket?
Eller hva er forklaringen.
Det er mange nettsteder med grundig orientering om kompost.
F. eks. har Bioforsk en fin kompostside.
Men noen forklaring på hvorfor enkelte mark trekker ut av komposten mens andre står på og jobber videre i varmen, har jeg ikke funnet.
Ikke hos Bioforsk - og ikke andre steder.
Er det noen der ute som har en plausibel forklaring?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar