Klikk på bildene for å se større versjon
Rabarbraplantene melder at vinteren er over og at våren er kommet.
Rabarbraplantene står mørkt og kaldt på nordsiden av huset.
Der ligger snøen lengst, og er det sol, slipper den først til langt ut på ettermiddagen.
Rabarbraen er altså ikke bortskjemt med gode vekstforhold, men den holder stand og kommer trofast - år etter år.
For et par år siden viste begge plantene imidlertid tegn til "avmagring".
De fikk færre stilker, og stilkene var kortere og tynnere.
Da jeg tømte varmkompostbingen, gav jeg dem derfor en real porsjon med kompost.
Det hjalp!
I fjor var tilveksten upåklagelig.
Snøen har så vidt gått bak huset der rabarbraen står, men det er allerede kommet en masse knopper opp igjennom det tjukke kompostlaget.
Det tyder på at det blir en god rabarbrasesong.
Man kunne tenke seg at den kalde og skyggefulle plasseringen ville gi sur rabarbra.
Og selvfølgelig er rabarbraen sur, men slett ikke så sur som man skulle kunne frykte.
Barnebarna vil gjerne ha stilker som de dypper i sukker og spiser med stor velbehag.
Og vi koker både suppe og syltetøy.
Helst bruker vi nye, friske stilker som ikke har fått tid til å samle på seg mye oxalsyre.
Oxalsyre hindrer kroppen i å ta opp bl.a. calsium fra tarmen.
Gamle stilker som har stått helt til St. Hans bruker vi ikke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar