Å kunne sette seg nedpå

Foto: Kay Olav Winther d.e.  2021 ©

Klikk på bildene og se større versjon!

Godt å kunne sette seg og "kvile på ei stønn".

 

En liten hvil i hyggelig miljø med utsikt over gård og grunn før man går inn, er både koselig og oppbyggelig for kropp og sinn.

 

Det er viktig å ha sitteplasser i hagen.

 

Plasser hvor man kan slå seg ned å ta livet med ro. 

 

Og nyte.

Vi har flere sitteplasser - og en del små stoler som er lette å flytte på. Stoler som "familiens gartner"  sitter på når han jobber. Og stoler som han sitter på når han hviler rygg og lemmer. Og setter seg på for å nyte hagens mangfold. Eller for bare å sitte.

 

Som regel er det mye ugjort i en hage. Mange planer som skal realiseres. Mye som skal beskjæres og lukes og ryddes.

 

Større tiltak som har ligget ugjort altfor lenge. Og småting som dukker opp. Småting som har en tendens til å bli litt større enn man hadde tenkt seg. Og flere. 

 

For det ene fører til det andre. Og aldri blir en hage perfekt. Det er alltid noe som skal gjøres. Som må gjøres - og gjøres nå, ellers blir det sikkert liggende ugjort igjen som så mange ganger før.

Familien sitter som oftest på verandaen og terrassen. Det er steder for avslapping og nytelse.

Men "familiens gartner" er en "sitter". Så han sitter over alt. Når han jobber, og når han tar seg en pust i bakken.

Han kan tillate seg det nå når han er 84 år. Derfor er de små lette klaffstolene så fine å ha.

De tok han med seg da barndomshjemmet ble tømt og solgt. Ikke dyre greiene, men kjekke å ha for en hagedyrker som gjerne sitter og arbeider. 

Eller sitter og tar seg en pause i arbeidet og filosoferer over smått og stort. Og nyter hagens frodighet og mange skjønnhetsåpenbaringer - og merkverdigheter.

 

Så sitteplasser i hagen er det viktig å ha. Mener "familiens gartner". Både faste og flyttbare. Sitteplasser som gjør det lettere å arbeide eller mulig å ta seg igjen etter en økt eller dagens dont.

Eller steder som rett og slett gjør det mulig å sitte.

Det er mye god psykologi i historen om sørlendingen som satt ved naustet ved en kvase med garn og så ut over vannet, da en nabo kom og spurte:

 

- Sidder du å bøder garn? 

- Nei, svarte sørlendingen, æ bare sidder!