Fotos: Kay Olav Winther d.e. 2021 ©
Den vevre kransøye - eller kransvakkerøye - kjemper om plassen med den langt kraftigere og mer invasive fagerfredløs.
Vakker, solgul blomst, men akk så svak stengel. Kransøye inntar gjerne liggestilling i bedet.
Når de fleste andre staudene i vårt bed har avsluttet blomstersesongen, lyser den vevre, solgule kransøye (coreopsis verticillata) opp med sine solgule blomster og sitt filigranfine bladverk.
Den blomstrer til langt ut i september.
Kransøye ser så ømtålelig og skrøpelig ut, men er en "tøffing" som kan plantes langt opp i Trøndelag. Men den kan være var for barfrost. Der hvor det er kuldegrader, men lite snø, bør den derfor kanskje dekkes over.
Hos oss i Drøbak har den aldri blitt dekket med noe annet enn snø. Har det vært barfrost, har den greid seg selv uten ekstra dekke av noe slag.
Og under over alle under: Kransøye er en plante som får stå i fred for glupske rådyr.
Det er et av kvalitetskriteriene i vår hage.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar