Roser i fengsel

 

Fotos: Kay Olav Winther d.e.  2021 ©

 

Roseknoppene kjemper for livsrom bak netting og har det ikke godt, men de er i alle fall ikke spist.

 

 

De rosene som velger å bryte gjennom stengselet, lever farlig.

 

 

Stoler, netting og staur forsøker å holde rådyrene borte fra roser, stauder, blomkarse og pelargonia.

 

Det ser forferdelig ut, men hittil har det holdt rådyrene borte fra rosene og de andre plantene.

 

Vi liker å ha det pent og ryddig og ordentlig i hagen. Men det stiller oss over for valgets kval: Skal vi prioritere orden, eller skal vi prøve å beskytte hagens vekster mot grådige rådyr?

Orden eller roser

Rosene for eksempel - og tomatene og sukkerertene og paprikaen og melonplanta. Skal de ofres for at vi skal slippe å sette opp skjemmende stengsler som skal hindre at rådyrene eter det vi strever med å få til å gro og vokse? Det vi dyrker for å skape litt skjønnhet for øyet og smaksopplevelser for ganen? Det som gir oss skaperglede og glede over intimt samarbeid med og glede av naturen?

La oss holde oss til rosene.

Reddes det som reddes kan

De høye rosebuskene som vi har latt vokse oppover veggen, ble tidligere i sommer snauspist nederst.  De lave rosene ble snauet slik at de så vidt stakk over bakken. Det gjaldt både gamle veletablerte roser med vedaktige stammer og ferske skudd, og nyere roser som ikke hadde rukket å bli like "treene".

"Familiens gartner" valgte forsvarsverker framfor orden. Han stablet hagestoler foran rosebedet og blomsterurnene i hjørnet. Han plasserte et gjerdeelement og en del av en gammel lekegrind, foran stolene, strekte netting foran rosene og satte opp staur for å gi plantene litt rom bak nettingen.

Ser ut til å hjelpe

Det ser forferdelig ut, men det har hjulpet. Etter at disse forsvarsverkene er satt opp, har rådyrene ikke spist av rosene som nå er i ferd med å vokse til igjen. 

Rosebuska med de vakre rosafargede blomstene har til og med fått ro til å blomstre bak nettingen. Og i nettingen. Den, og den gule rosa nærmest garasjeinngangen, ser ut til å være de to som rådyrene velger først. Knoppene blir gjerne spist før de får slått ut i blomst.

 

Lette på restriksjonene?

Nå er høsten på veg. Da er det kanskje tid for å lette litt på restriksjonene?

 

Kanskje er rådyra nå avvendt fra vår hage? Kanskje har de lært seg å foretrekke andre jaktmarker som er lettere tilgjengelige? Og kanskje er det etter hvert nok å spise i andres hager i vårt velordnede villastrøk?

Husets frue stemmer for at vi tar sjansen. Hun syns at alle stengslene ser for ille ut.

Man skal jo trives

"Familiens gartner" er mer tvilende, men skjønner fruens følelser. Man skal trives i sine omgivelser. Og ikke skjemmes.

Det blir nok derfor til at vi fjerner gjerdeelementet, lekegrindsiden, nettingen og staurene - så får vi la stolene stå og dekke så godt det lar seg gjøre.

Høstasters-plantene - som er spesielt frodige i år etter å ha vært beitet på i våres - skal vi i alle fall beskytte. For rådyrene er de "gefundenes fressen". Men den gleden skal de ikke få. Så sant det er opp til "familiens gartner". Der er han ikke til å rokke.