Kay Olav Winther d.e. 2023 ©
Klikk på bildet for å se større versjon
Skjæreungen hviler i ly av staudene i staudebedet. Den er åpenbart utmattet.
Da vi skulle kjøre ut av gårdsplassen, satt det en skjæreunge i veien.
Selv om bilen rullet mot den, gjorde den ikke tegn til å flytte seg.
Familiens "gartner" gikk derfor ut av bilen, lusket seg innpå skjæreungen bakfra, løftet den og bar den i sikkerhet og satte den i fra seg inne i hagen.
Da vi kom tilbake en drøy time seinere, satt den ute i veien igjen.
Familiens "gartner" stilte bilen slik at den øvrige trafikken måtte stanse, mens naboen fikk fuglen til å "løpe" og flakse inn i vår hage.
Der gjemte den seg i staudebedet hvor den ble sittende i flere timer og "kure". Den så ganske medtatt og sliten ut.
Det er en del katter i vårt naboskap så familiens "gartner" var ute og så til den vesle gjesten flere ganger, men ingen ting dramatisk hendte.
Ved 23-tiden satt den der ennå.
Hva som skjedde i løpet av natta, er usikkert, men i dag tidlig var plassen tom. Og fuglen kanskje fløyet?
For den kunne fly. Det hadde vi sett.
Og det lå ingen fjører - som kunne tyde på et sørgelig endelikt - igjen på plassen.
Forhåpentlig har den funnet igjen familien sin.
Som vel egentlig burde vært meldt til "skjærevernet"!
Å slippe en sånn liten, hjelpeløs tass avgårde alene, er jo helt uforsvarlig.
Makan til foreldre!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar