Kay Olav Winther d.e. 2023 ©
Klikk på bildet for å se større versjon
Og regnet det faller fra skyen ned, tippe tapp tapp tapp ...
Det regner og hagens vekster drikker begjærlig av det livgivende vannet som verken inneholder klor eller annen forurensning.
Har ikke vannet alt
Solsteken og tørken har vært langvarig, og plantene har lidd.
De plantene som har røttene i bakken, har stort sett måttet klare seg selv. Det gjelder både staudene, krydderurtene og plenene.
Plenen ikke slått
Plenene er forresten ikke blitt slått. Å slå plenen nå det er tørt og den naturlige vanningen uteblir, er ikke smart.
Vi hører at gressklipperne går i nabolaget, og her og der er det velfriserte, brunsvidde plener.
Hos oss er gresset derimot langt, og plenen full av blomster som bier og andre insekter kan hente nektar fra. Vinn vinn, altså!
Litt vann til roser og bunnvekster
Rosene og staudene i rosebedet har ikke fått mye vann de heller. Men litt har de fått.
Familiens "gartner" har spandert noen kanner vann nå og da - bl.a. fordi han har sådd noen prydbønner langs veggen der espalierene står.
Prydbønnene vokser og campanulaene blomstrer - og det samme gjør rosene - så bedet har ikke tørket ut selv om varmen i sørveggen har vært formidabel.
Kanne på kanne med vann
De plantene som har hatt det best i tørken, er paradoksalt nok de som står i potter og urner. Ofte midt i solsteiken.
Familiens "gartner" - og kuli - har båret mangfoldige liter med vann til dem. Ofte et par ganger i døgnet.
Vanning med slange er forbudt! Det er derfor bare å knoge på. Vann må plantene ha.
"Gartneren" kjenner vannbæringen på sin snart 86-årige rygg, men velger å se på den som trim, og trøster seg med at trim skal være sunt. Visstnok også i hans alder.
Men nå regner det altså.
Rent, livgivende regn rett fra leverandøren!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar