Kay Olav Winther d.e. 2023 ©
Klikk på bildet for å se større versjon
Denne uformelige klumpen er en sopp. Vanlig i Norge, men familiens "gartner" har aldri sett den før.
Da familiens "gartner" ryddet på skogdelen av tomta, kom han over et dødt løvtre - trolig en osp - som sto
lent mot en gran.
Høyt oppe på den døde stammen var det en klissen,
svart, geleaktig kladd.
Det slo meg at det kanskje var - eller hadde vært - en sopp, men hvilken sopp kunne det eventuelt dreie seg om?
Den svarte, geleaktge klumpen hadde jo ingen av de tradisjonelle soppenes karakteristiske kjennetegn.
Familiens "gartner" er en godt voksen mann. Han har faktisk fylt 86 år.
Selv om han har levd lenge, og lest mye, har han aldri sett noe som likner på den svarte geleklumpen på den døde ospestammen.
Han søkte derfor hjelp på nettstedet Spør en biolog. Var det noen av ekspertene der som kunne si hva han hadde kommet over?
Det var det, selvfølgelig.
"Det er en sopp. Antakelig svartbevre" var svaret.
På nettet og i "Den store soppboken" (Teknologisk Forlag 2000) blir det opplyst at bevre er en sopp i gelesoppfamilen (Exidia) som danner geléaktige fruktlegemer (basidiokarper) som tørker inn i tørt vær og sveller ut under fuktigere forhold.
Bevrene er saprotrofer, dvs. nedbrytere som lever på død ved. Altså nyttevekster!
Det finnes åtte ulike arter av bevresopp i Norge. Noen av dem er "vertsspesifikke" og vokser bare på spesielle treslag.
Det gedigne eksemplaret som familiens "gartner" kom over, vokste altså trolig på en ospestamme.
Ingen av de oppslagsverkene på nett og papir som familiens "gartner" har adgang til, opplyser noe av opphavet til navnet bevresopp.
Men etter som "å bevre" betyr "å skjelve" er det kanskje ikke urimelig å anta at navnet henspeiler på de bevegelsene denne skjelvende, geleaktige soppen gjør ved berøring når den er saftspent?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar