Rødrandkjuke

Kay Olav Winther d.e. 2023 © 

 Klikk på bildene for å se større versjon

 

 Soppen har vokst rundt et grenfeste på bjørkestammen.

Undersiden av soppen forteller nesten mer om art og opphav enn oversiden gjør.

 

Sopper er fascinerende vekster.

Det syns i hvert fall familiens "gartner". Han blir begeistret - og nysgjerrig! - hver gang det dukker opp en sopp et eller annet sted på tomta.

For det er ikke bare i hagen det vokser forskjellige sopper på diverse steder.

På tomta er det også en skogkledt del, og også der er det mye interessant å finne.

"Gartneren" har nettopp fortalt om den store, klisne svartbevren han fant på en morknende ospestamme.

På en bjørkestamme fant han under samme ryddeaksjon en stor og fin rødrandkjuke på en relativt tynn, råtnende bjørkestamme. Riktignok var kjuken misfarget av elde og degenerasjon, men fortsatt dekorativ.

Kjuker er interessante sopper - både av utseende og når det gjelder anvendelse.

Utseendet varierer fra art til art. Noen kjuker har stilker og mykt fruktkjøtt og kan spises. Andre har form som en hestehov, vokser rett på trær uten stilk og har et fruktkjøtt som er hardt som ved.

Rødrandkjuke er av det siste slaget. Den vokser på døde eller døende trær hvor den lever av å bryte ned trevirket. Fasongen minner om hoven på en hest, og kjøttet er blekt og hardt.

Rødrandkjuke tilhører m.a.o. ryddebataljonen i naturen der den bidrar til livets kretsløp.

Rødrandkjuke egner seg ikke til mat for mennesker, men kan brukes til farging av garn og tekstiler.

 

Det eksemplaret som familiens gartner kom over, skal imidlertid ikke brukes til noe som helst annet enn å være til glede.

 

Bjørkestammen skal kuttes opp til ved.  Men det stykket som kjuken sitter på, skal skjæres av.

 

Soppen skal tørkes og deretter oppbevares på skrivebordet som representant for naturens egne kunstverk!