Nøysom nellik

Foto: Kow d.e. 02062012 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

I den minimale fugen mellom hellene har en fjørnellik funnet det for godt å slå seg til. 

Ikke alle er like storforlangende.

Det gjelder også planter.

Mens noen krever dyp humusrik jord og jevnlig tilførsel av vann og næring, klarer andre seg med noen dråper vann i ny og ned og litt sand så vidt at den får feste for røttene.

Fjørnelliken f.eks. 

Den lever i praksis på "luft og kjærlighet", som min  mor pleide å si når noen var spesielt nøysomme.

På terrassen har vi sementheller som ligger så tett sammen som det i det hele tatt går an.

Fugene er minimale.

Men i disse mikroskopiske fugene finner fjørnelliken feste og næring slik at den ikke bare kan utvikle et frodig bladverk, men også et imponerende blomsterflor.

Foreløpig står nellikplanta på bildet i knopp, men om ikke mange dagene vil den glede oss med mange rosa blomster på høye, smekre og elegant vaiende stilker.

Også ugress vokser i fugene.

Skudd fra parkslirekne og snøbærbusk prøver å trosse naturens orden og stikke nye skudd fra de utrettelig ekspanderende underjordiske rotstenglene  opp mellom hellene - hvor det altså egentlig ikke er plass.

Ugress og rotskudd fra parkslirekne og snøbærbusk fjernes ubønnhørlig og med hard hand og skarp kniv.

Men fjørnellikene får stå.

Selv om de slår seg til midt på gang- og oppholdsflatene.

Det samme gjør forøvrig jordbærplantene - etablerer seg uryddig over alt, og får stå.

Også markjordbærene som har spredd seg fra jordbærurna vi har hatt på terrassen, vokser på nesten ingen ting, og klarer seg tilsynelatende utmerket med det de kan finne mellom hellene.

Plantene er frodige og har fine blomstrer som snart skal bli til kart og deretter til solmodne jordbær for de 7 minste av våre 10 barnebarn.

Å se barnebarn lete entusiastisk og fryde seg over funnet av modne rød-hvite jordbær, er en av sommerens største gleder.