Klikk på bildet for
å se større versjon
Ikke vakkert, men forhåpentlig virkningsfullt. Sekkene skal hindre regnet i å skylle bort ugressmidlet som vi har sprøytet på rotskuddene av parkslirekne.
Parkslireknen forsøker å skaffe seg nytt livsrom ved å sende utløpere inn under terrassen og rotskudd opp mellom hellene.
Egentlig er det ikke plass til slirekneskuddene der, men de skaffer seg plass og kommer likevel.
Kommer igjen
På terrassen vil vi imidlertid ikke ha kraftigvoksende slirekne.
Derfor bekjemper vi den målbevisst og med stor utholdenhet.
Først prøvde vi den miljøvennlige metoden.
Vi brukte hagesaksa og klipte av enhver antydning til skudd så langt nede som vi kom til.
Men det kom stadig nye skudd.
Og der vi ikke fikk klipt kort nok, stod restene igjen som pigger som nakne barneføtter syns det var ubehagelig å gå på.
Pent og ryddig var det heller ikke.
Gift
Etter hvert har vi derfor skiftet metode.
Og middel.
Nå bruker vi Roundup.
Den tar i alle fall den delen av det enkelte rotskudd som syns over bakken.
Det vil si: Hvis den får virke i fred noen dager.
For å unngå at regnet skyller bort "ugressmidlet" før det før plantene får trukket det inn, dekker vi de sprøytede skuddene med søppelsekker.
De må ligge der en ukes tid.
Det ser ikke pent ut.
Om det er effektivt, gjenstår å se.
Gule i toppen
Vi har prøvd metoden en gang tidligere.
Da visnet skuddene, og noen av "morplantene" ble gule i toppen.
Forøvrig så de ikke ut til å lide noen skade.
Dette tyder på at giften blir trukket inn.
Vi kommer derfor til å sprøyte noen ganger.
Vi får heller holde barnebarna borte fra terrassen mens behandlingen pågår.
Og skulle giften ta kverken på de store bambusliknende slirekneplantene som skaffer oss skygge på verandaen, får det stå sin prøve.
Det fins andre måter å skaffe skygge på.
Svartelistet
Parkslirekne er jo dessuten svartelistet og uønsket i Norge.
Sa da er det kanskje like greit om den dør ut - så den ikke sprer seg.
Men kjenner jeg den rett, overlever den nok dette også.
Parkslirekne er ikke noe man tar livet av og blir kvitt som en bieffekt av overfladisk "ugressbekjempelse".
Skal man kvitte seg med den, trengs det nok tyngre redskap.
Sannsynligvis gravemaskin.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar