Foto: Kow d.e. 19062012 ©
Klikk på bildene for
å se større versjon
Ikke alle orientvalmuer henger med hodet. Her er en art som bærer det store, tunge blomsterhodet med rank verdighet.
En fin blomst med vakre enkeltheter. Noen ganger bør man gå tett inn på blomstene for å få med seg detaljene.
De orientvalmuene som er avbildet ovenfor, blomstrer noe seinere enn den slektningen som har vondt for å holde seg oppreist.
Denne arten har like tungt hode, men kraftigere stilk som klarer å holde seg opprett.
Den gjør derfor et mer ryddig inntrykk i bedet.
Fin inni
De store orange-røde blomsterhodene er dekorative.
I gruppe utgjør de et vakkert skue og et fint fargeinnslag i blomsterbedet.
Men enda finere er denne valmuen når man går tett innpå og ser "inni" blomsten.
Frøhodet er stort og elegant med et fløyelsmykt, stjerneformet arr og støvbærerne er store og mørke.
Innrammet av de store, fargesterke, men nesten florlette, orange kronbladene gir de et vakkert synsinntrykk.
Også disse valmuene frør seg sterkt og sprer seg til steder i hagen hvor de finner litt jord for de spirevillige frøene, men de er nærmest beskjedne og reserverte i forhold til slektningene med hengehodene.
Kortvarig glede
Alle valmuer som jeg kjenner, har en svakhet felles.
De står ikke lenge.
Man må passe på å nyte dem mens de står i blomst, for så å si uten varsel "feller" de kronbladene.
Og det var det for denne gangen.
Frøhuset er imidlertid dekorativt.
Det forsvarer sin plass i bedet.
Men lar man alle stå, "risikerer" man å få valmuer over alt.
For å begrense tilveksten, klipper jeg av noen frøhoder, men lar noen stå.
For som nevnt: De er dekorative.
Og de står lenge.
Er man heldig kan man ha glede av dem helt til snøen eventuelt brekker dem ned.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar