Hva slags blomster? Aner ikke. De går under betegnelsen "bøllefrø".
Min kone og noen av mine barnebarn fikk noen små poser med frø i en butikk.
Det var flere år siden.
Noen av frøene har vi strødd ut tidligere.
I år sådde vi i en litt stor blomsterpotte.
Nå har vi en potte full av blomster i diverse nyanser i blått.
Litt strantne og uryddige kanskje, men tross alt fine blomster.
Og bøllefrø er tross alt bøllefrø.
Bøller er gjerne opprørske.
At blått er familiegartnerens yndlingsfarge, legger et forsonende skjær over uryddigheten.
Man tåler som regel mer av den man liker.
De bøllefrøene vi har sådd tidligere, har sådd seg selv og kommet igjen år etter år.
På de mest overraskende steder.
Også i sprekkene mellom belegningssteinene på gårdsplassen.
Der har de fått lov til å stå.
Nå er vi spent på hvor vi i årene som kommer, vil finne igjen avkom etter årets blomster.
Det sies at Henrik Wergeland gikk med blomsterfrø i lommene, og kastet det ut i grøftekantene for å få blomster der.
Det bør ikke vi.
Bøllefrøene tar seg av spredningen selv.
Kjekt og rasjonelt.
Og skulle bøllene dukke om på et sted hvor de ikke kan stå, er det sikkert bare å prikle dem om.
Bøllefrøene har en utrolig grokraft og overlevelsesevne.
Spennende planter er det.
I posene må det ha vært en salig blanding.
Hva de heter på ordentlig?
Det aner vi ikke.
Ikke er det så viktig heller.
For morsomme og dekorative er de.
Det er det viktigste.
Botanikken får komme i annen rekke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar