Brennende kjærlighet har lange stilker og legger seg lett over ende. Disse holder seg ennå oppreist.
Brannrød brennende kjærlighet og knallgul fagerfredløs er fine sammen. De fredløse tar imidlertid lett knekken på kjærligheten.
Folk trikser med blomsternavnene.
De gir plantene et navn og lar det stå til.
Da vi på 1960-tallet bodde på Jeløya fikk vi en plante med røde blomster av en vennlig nabo.
Han kalte den brennende kjærlighet.
Men det hette den ikke.
Det var en hestemynte (monarda didyma).
En flott, nyttig og dekorativ plante, men ingen brennende kjærlighet.
Planta som på norsk bærer det fascinerende navnet brennende kjærlighet, heter på latin lychnis.
Den varieteten som vi har i hagen, er mest trolig en lychnis chalchedonica.
Den har en intens rødfarge, og liver opp i staudebedet, men har lange, ranke stengler og legger seg fort i regn og blåst.
Vi har derfor plassert den slik at den har andre planter å støtte seg på.
Nå har fagerfredløs spredd seg i bedet.
Passer vi ikke på, vil de sikkert kvele den brennende kjærligheten som er langt mer tander og skjør.
Fredløsplantene får derfor stå så lenge de blomstrer og holder den brennende kjærligheten oppreist.
Deretter må de bort.
I den grad det er mulig å bli kvitt fagerfredløs.
Her har vi nok "næret en slange ved vårt bryst".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar