Den brune skogsnila holder fast blomsten mens den spiser den. De andre blomstene er også gnagd av.
Har sniler intelligens?
Eller i alle fall praktisk sans?
Det står noen spinkle, tandre sommervalmuer ved Leca-muren.
De har snilene beitet på?
Hvordan har de greidd det?
Har snilene på en eller annen måte tynget ned blomstene og spist av dem mens de har ligget nede?
At de spinkle stilkene kan bære en feit, tung brun skogsnile er lite sannsynlig.
Snilene må altså ha en eller annen teknikk.
Hva teknikken er, kommer plutselig for en dag når jeg får se at en snile sitter på den loddrette muren.
Under seg har den en av valmueblomstene som den spiser på.
Den presser altså blomsten mot muren, og "holder" den i et fast grep, mens kjevene går.
Smart.
Men hvordan har den fått tak i blomsterstilken?
Som man ser av bildet, vokser ikke stilken helt inntil muren.
Snila har bøyd den innover.
På en eller annen måte har den klart å få tak i stilken - eller blomsten - slik at den har kunnet trekke til seg stilken slik at den kan "holde" den inntil muren mens den spiser.
Dette krever en viss evne til koordinering.
Og planlegging.
Derfor spør jeg igjen:
Har sniler intelligens?
Eller i alle fall praktisk sans?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar