Fotos: Kow d.e. 2021 ©
Nydyrkede reddiker fra egen jord og produksjon setter vi stor pris på.
Det er flere som setter pris på våre reddiker - dessverre. Her har snilene hatt et festmåltid.
Å dyrke reddiker er noe av det letteste man kan drive med i hagen, hevdes det. Selv nybegynnere klarer det.
Denne påstanden kan vi ikke bekrefte. "Familiens gartner" som har drevet hagebruk i omlag 60 år, har fortsatt problemer med å få reddikene til å utvikle seg etter forutsetningene. Ofte likner de mer på fyrstikker enn på de trinne, røde som det er bilde av på frøposen.
Fine, runde og velsmakende
Men av og til lykkes vi. Som nå.
De reddikene som vi nettopp har høstet, ble sådd mens det ennå var surt og kaldt og nattefrost. Vi lurte på om de ville spire. Og det gjorde de - selv om de kanskje tok litt lenger tid på seg enn vanlig er.
Uønsket besøk
Vi hadde til og med besøk av en ubedt gjest - trolig en skjære - som rotet i bedet og stjal noen frø. Vi måtte derfor jevne jorda og legge en glassplate over. Og det har tydeligvis hjulpet.
Nå skal det i sannhetens navn sies at ikke alle reddikene har vokst som de skulle. Noen er både lange og tynne og krokete. Men det er kanskje ikke så rart etter den ublide behandlingen de fikk av den ukjente ugangsfuglen. Noen frø ble sikkert liggende for grunt og noen for dypt.
"Cherry Bells"
Men de som fikk optimale forhold ble både røde, runde og velsmakende. I følge "Lord Nelson" heter dette slaget "Cherry Bells". Noen kirsebærsmak har vi ikke merket - heldigvis.
Men de reddikene som ble runde og trinne og fikk stå i fred for snilene, smakte utmerket. Så nå skal en ny omgang frø i jorda.
Dette frister til gjentakelse!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar