Fotos: Kow d.e. 2021 ©
De opprette stenglene med de svulmende knoppene gir denne arten av orientvalmue et majestetisk preg. Her er det ingen "hengehoder".
Kronbladene er vakkert røde - eller kanskje helst rødorange ...
... men den egentlige skjønnhetsopplevelsen får vi når vi ser blomstens "indre deler". Arr og støvbærere har en utforming og farge som jeg ikke engang skal forsøke å beskrive. Det må ses. Og nytes.
Av orientvalmuer fins det utallige slag og varieteter. Ikke bare plantene, men også navnene florerer. Når man er sikker på at man har funnet riktig navn, finner man et bilde som svarer til vår plante, med et helt annet navn på.
Usedvanlig dekorativ
Navnet er da heller ikke det viktigste. Denne orientvalmuen er usedvanlig dekorativ. På avstand pynter den staudebedet med store rød-orange hoder på toppen av opprette, litt kraftige stilker. Og på nært hold avslører den en spektakulær blåsvart blomsterbunn med vakkert utformet arr og støvbærere.
Ingen valmuer blomstrer lenge. Men disse beholder kronbladene noe lenger enn sin noe enklere, og ikke fullt så rakryggede, slektning som vi også har. Og som er ferdig med å blomstre, når denne varieteten utfolder seg i staudebedet.
Sår seg lett
Natt til i går regnet det ganske kraftig. Når det regner, slås kronbladene på de ettårige sommervalmunene og den andre orienvalmuesorten vi har, lett av. Denne kraftigere, opprette arten tåler regn godt. Kronbladene kan bli skadet og flekkete, men de blir sittende på i det lengste.
Valmuer sår seg lett. Og dukker opp hvor de selv ønsker å stå. Det er helt i orden for "familiens gartner" som liker at naturen tar seg til rette - innenfor rimelighetens grenser. Han lar derfor orientvalmuene visne ned med frøhodene på.
Skulle de - mot formodning slå seg ned på et sted der de ikke kan stå - er de lette å luke bort.
Unngår frø i komposten
Men i komposten havner frøhodene ikke. Heller ikke på den kommunale mottaksplassen for hage avfall. "Familiens gartner" gjør alt han kan for å hindre spredning i naturen for å unngå at denne vakre, dekorative og meget potente planta havner på en "svarteliste" over hagerømlinger.
For orientvalmue (papaver orientale) er - som navnet sier - ikke en "genuint norsk" art. Formodentlig kommer den fra Asia et sted. Og Asia er et stort kontinent med mange temperatursoner.
Orientvalmue utviklet seg i følge ekspertisen," fra felles forfedre for rundt 140 millioner år
siden, og er den største hovedgruppen av planter vi har".
En riktig "långtradare", altså.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar