Jordmaurene undergraver terrassen

 

Foto: Kow d.e. 2021 ©

Jordmaurene - eller sukkermaurene som de også kalles - holder til under hellene. Av og til flytter de eggene opp på hellene under gjenstander som befinner seg på terrassen.

 

 

 Det er 65 kjente, norske maurarter i norsk natur. I tillegg fins det noen som er definert som innvandrede. Svært mange av disse holder til på vår tomt, ikke bare på skogdelen av tomta, men litt over alt.

 

Vi bygde på skoggrunn, så maur burde vi regne med. De flytter ikke fra sitt opprinnelige habitat sånn uten videre.

 

Ikke bare på, men under

Vi har f.eks. jordmaur - av uforstålige grunner kalt sukkermaur - på terassen. Skjønt, ikke bare på! Egentlig holder de til under sementhellene når de ikke svermer eller er på jakt etter mat, bygningsmaterialer og annet de trenger for å holde maursamfunnet under hellene i gang.

 

Noen ganger forlater de sitt trygge hjem under hellene, og flytter opp og danner eksterne kolonier under gjenstander som, ligger på sementhellene.

Et år bygde de et fantastisk sandslott under en opphøyd fot på et plastbord.

Flytter eggene

Vi har to parasoll-føtter stående på terassen. De er fulle av vann og ganske tunge og står derfor over tid  rolig på samme plass når de ikke er i bruk. Disse parasollføttene representerer en større fristelse enn sukkermaurene kan motstå. 

For å komme fram med sin dyrebare last, flytter de på massevis av sandkorn og småstein. Når vegene er klare og forsvarsverkene bygd, flytter de egg fra tuene under hellene opp til plassen mellom hellene og bunnen av parasollfoten.  Der etablerer de en fødeavdeling for nye generasjoner maur som skal undergrave vår terasse. For deretter å lage nye maur som i sin tur skal fortsette dette evigvarende undergrunnsarbeidet.

 

Rette opp skadene

Når man tenker på hvilken anstrengelse det har kostet, er det ikke hyggelig å sette en stopper for disse storslagne planene. Men det må vi.

 

"Familiens gartner" må knuse eggene, fjerne restene, la sanden tørke, for så å søke å få feid mest mulig av den ned mellom hellene igjen.

 

Mesteparten kommer aldri tilbake dit den hører hjemme. Dag for dag blir terrassen undergravd. Den sanden maurene har båret opp, og som ikke finner ned under hellene igjen,  blir feid opp og kastet på plenene eller i blomsterbedene. Det er et sisyphosarbeid - både for maurene og husets frue og "familiens gartner".

Mer umulig enn vanskelig

Skadedyrbransjen opplyser at å bekjempe jordmaur, eller altså sukkermaur, er noe av det den driver mest med. De karakteriserer det som en vanskelig oppgave - både inne og ute.

 

Det tror vi dem på. Skjønt, vi ville nok heller sagt umulig enn vanskelig. 

Personlig har vi slåss mot jordmaurene på terassen i mer enn 35 år. Foreløpig er nok stillingen at maurene leder.

Og: Når dommeren en gang blåser av kampen, er det nok maurene som har vunnet. Det er nok det sikreste tipset! Men inntil det skjer, kjemper vi videre.