Fotos: Kow d.e. 2021 ©
Vi har lyse akkeleier ...
... og vi har blå.
Akkeleie (aquilegia vulgaris) er en grei staude og ha i hagen. Vi har masser av dem.
Jeg skriver uttrykkelig i hagen, ikke i blomsterbedene, for akkeleie sprer frøene sine, spirer og slår rot over alt.
Spredning er OK
Det godtar vi. Ja, ikke bare godtar, vi ønsker den litt spede planta med de vakre nikkende klokkene velkommen over alt hvor den ønsker å glede oss med sitt nærvær.
Og skulle det bli for mange av dem, tar rådyrene seg av det. Det vil si: Rådyrene spiser knopper og blomster, mens stenglene står nakne igjen og spriker. Planter uten blomster setter ikke frø. Rådyrene bidrar derfor til å begrense spredningen.
Ulike farger
Vi har hatt akkeleier i mange farger i årenes løp - noen sterke og noen "duse". I år har vi svak, svak rosa - nesten hvit - samt blå. Altså idel enkle, slik som de kunne beskues i forfedrenes hager. Ingen "fancy" eller moderne og spektakulære. Ingen colturum.
Det er vanskelig å forstå hva som bestemmer fargen på akkeleier. Det er neppe surhetsgraden på jordsmonnet for vi har ofte hatt blå, rosa og nesten hvite i samme "tue".
Det må være arvestoffet som bestemmer. Trolig ligger fargebestemmelsen recessivt i genet og slår ut når det blir dominant. Akeleieplanter har en sterk tendens til å krysspolinere. Krysninger kan opptre med spennende farger
Tradisjonsplante
Selv liker vi akkeleier i alle farger - også de bleke, fargesvake. Så for oss spiller ikke fargen noen særlig rolle. At den den er en tradisjonsbærer er langt viktigere.
Akkeleie har vært brukt som prydplante i norske hager i uminnelige tider. Den var - i likhet med f.eks. lupin - en plante som formerte seg lett ved frø og derfor enkel og billig å skaffe, selv for menigmann. Frø var noe man fikk - eller tok. Akkeleie kan man ofte finne på gamle hustufter. F. eks. tufter etter husmannsplasser. Eller ved kirkegårder og klostre.
Kristent symbol
Akkeleie har nemlig tradisjonelt hatt en plass i kristendommen. I middelalderen ble den betraktet som en Maria-urt og ansett som hellig. Wikipedia forteller at honningsporene i blomsten ble sett på som fem vanndrikkende duer, noe som ble tolket som et bilde på Den hellige ånd.
Farlig, farlig!
Akkeleie har - som Wikipedia også forteller - tradisjonelt vært brukt som legeurt. Nyere forskning har vist at planta inneholder cyanid - altså blåsyre, en meget dødelig gift selv i små doser.
Ethvert inntak av deler av, eller avtrekk fra, akkeleie frarådes derfor på det sterkeste!
Akkeleie er en fryd for øyet. Vi som har livet kjært, lar det bli med det.
Livets hjul
Nå har våre akkeleier blomstret ferdig for i år. Nå står de med frøhus sprenggfulle av frø som de ved hjelp av vind og vær og insekter og fugler skal spre i vår hage. Slik at masse nye akkeleier i ulike farger kan glede oss neste år.
Livets hjul ruller.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar