Fotos: Kow d.e. 2021 ©
Trø meg ikke for nære. Kommer du hit, så går jeg.
Ved inngangen til 1900-tallet var det nesten ikke rådyr (capreolus capreolus) i Norge. Nå fins de i store mengder over hele landet.
I vår hage vanker det mange. Svært mange. Det er enslige gamle bukker, unge enslige bukker som har måttet forlate flokken, geiter sammen med årskalver - samt streifdyr som jevlig kommer innom og forsyner seg av våre planter.
Fast rute i hagen
De vet tydelig hvor godsakene er å finne. De forsyner seg, tar seg en tur, og kommer tilbake. Gang på gang. Til alle årstider - og i all slags vær.
Når nysnøen legger seg, ser vi hvor de går. Sporene viser at det går langs rosebedet, krysser skråningen fra øverste plen ned til innkjørselen, hvor de går fram og tilbake langs staudebedet og spiser det de finner, før de krysser bedet og ser seg om etter mat på den nederste plenen.
Ingen steder er altså trygge for sultne rådyrmager og grådige rådyrkjever. Rådyrene hjemsøker oss året rundt. Og gjør ubotelig skade.
Ødelegger det meste
Hver vår setter vi ut planter, sår og beskjærer roser og prydbusker for å drive fram blomster. En stakket stund kan vi glede oss over vekst og frodighet og over lovende blomsterknopper og vekstskudd.
Men hvor lenge var Adam i paradis?
Av erfaring vet vi at en morgen eller kveld vil det meste være borte. Oppspist eller ødelagt av glupske rådyr.
Forserer sperringer
Til og med der hvor vi har sperret av med gjerdeelementer, vanger fra utrangerte barnesenger og sidene til en gammel lekegrind i treverk, hagemøbler og andre stengsler, har rådyrene tatt seg fram til godsakene og spist blomster og knopper, blader og stengler.
På terrassen har vi laget en avdeling av kjøkkenhagen. Der har vi tomatplanter, poteter, sukkererter, reddiker, paprika, melon og pelargonier.
Spist plantene på terrassen
Vi har satt opp sperringer foran begge innganger og foran en del av hekken rundt terrassen. Det var ikke nok. For to dager siden tok ett eller flere rådyr seg inn og spiste så godt som alle sukkerertene samt blomstene som skulle bli til nye erter, toppene og blomstene på tomatplantene var spist, det samme var blomstene i toppen på potetriset og de lovende knoppene på en av de røde pelargoniene.
Eksotiske, men en plage
Enkelte poengterer at rådyrene er vakre. De syns at det er eksotisk å ha dem vandrende i hagen.
Det kan jeg forstå, hvis man har en hage som består av plen, og kanskje en hekk og et prydtre eller to, men ingen blomster og ingen grønnsaker som jevnlig blir ødelagt av rådyr.
Vi som bruker hagen som dyrkingsområde, og som har som interesse å dyrke blomster og nytteplanter, ser annerledes på rådyrenes herjinger.
Går i arv
Ja, jeg skriver herjinger. Selv om de langbeinte skadedyrene ikke ødelegger av ond vilje, er de omfattende ødeleggelsene like sårende for den som legger arbeid og interesse i å dyrke fram det som rådyrene ødelegger.
Og når vegvante rådyrgeiter kommer med små kalver og lærer dem vegen til matfatet, vet vi at ødeleggelsene vil fortsette - år etter år.
Jaktes det nok?
Rådyr er et ettertraktet matvilt, og det jaktes selvfølgelig på rådyr. I år er det bukkejakt fra 10. august. Og hvert år er det regulær jakt fra 25. september til 23. desember.
Men er uttaket stort nok i forhold til veksten i bestanden?
Har man pålitelige tall for hvor mange rådyr som fins i Norge? Og har man troverdig oversikt over den skaden disse dyrene utøver? I Landbruket? I private hager? Og som spredere av det blodsugende insektet flått til stadig nye områder?
Uten kontroll
Har rådyrbestanden i Norge fått utvikle seg - og utbre seg - uten kontroll? Hvem fører eventuelt kontroll og lager statistikk. Og ikke minst: Hva blir gjort for å regulere bestanden og begrense skadene som disse dyrene anretter?
Dette er et betimelig spørsmål. Når bestanden vokser, og dyrene velger bebodde områder, parker og hager som oppholdssted i stedet for skog og utmark, er det åpenbart at utviklingen ikke er under kontroll.
Hvem har ansvaret?
Hvem har ansvaret for denne tilstanden? Fins det en myndighet der ute som har forsømt sin oppgave? Eller er det å ha rådyr gående rundt som vandrende vandaler en villet politikk?
Som en hagedyrker som stadig opplever rådyrenes ødeleggelser, føler jeg meg berettiget til å spørre.
Hvem bør føle seg forpliktet til å svare?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar