Parkslirekne har voldsom livskraft og ødeleggelsespotensiale. Den har rotstengler som ikke lar seg stoppe verken av treverk eller mur - i alle fall ikke av lettmur.
Vil man ha en pen terrasse, må man rense fugene i alle fall en gang i uka. Kanskje flere.
Såpass vokser slirekneskuddene i fugene på terrassen på en uke.
Vi har gjort en megastor tabbe. Vi har sluppet parkslirekne (Fallopia japonica) inn i hagen. Det skulle vi aldri ha gjort. Men for sent skal synderen angre!
Høy og tett, men ...
Da vi anla hagen for omlag 35 år siden, så vi oss om etter en plante som kunne bli høy og tett, og som ville skygge for sola og gjøre det levelig å sitte på verandaen.
Det fant vi. Men det vi satset på, er dessverre en plante med et utall alvorlige ulemper. Den sender sine utløpere ut i alle retninger og dukker opp på steder hvor den ikke skal være. Den er meget vanskelig - for ikke å si umulig å begrense. Og tilsvarende vanskelig å bli kvitt.
Fra marknivå hver vår
Parkslirekne er en staude. Den visner ned til rota om høsten og om vineren, og på våren vokser den så raskt og mye at den i løpet av en sesong kan bli 3-4 meter høy. Og mens den selv har vokst, har den dannet utallige rotskudd som har etablert seg, og som opererer som egne, selvstendige planter året etter.
Svartelistet
Parkslirekne er ikke en prydplante - og ikke en nytteplante. Det er rett og slett en skadeplante.
I dag er parkslirekne - og slektningene hybridslirekne og kjempeslirekne - svartelistet i Norge, men ingen advarte oss på 1980-tallet. Tvert i mot. De fleste lot seg imponere av den voldsomme vekstkraften og tempoet. Men det var da det, og ikke nå.
Hagerømling
I vår kommune har vi en mottaksplass hvor kommunens innbyggere kan levere hageavfall. På plassen er det en container hvor man kan kaste "hagerømlinger" og andre svartelistede planter. Der kaster vi alle deler av parkslirekne slik at alt kan bli destruert.
Holde hovedplanta litt i tømme, kan vi klare. Men om vi ville fjerne hovedplanta og alle rotskuddene måtte vi antakelig tatt i bruk traktor. Eller gravemasking. Og vi måtte gravd dypt - og vidt omkring. For parkslirekne stikker dypt og famner vidt under bakken.
Bitter erfaring
La oss slå det fast: Parkslirekne er en pest og en plage. La deg for alle del ikke imponere av den voldsomme veksten. Og tenk ikke at det vel ikke kan være så farlig. Du skal nok klare å holde den stangen.
Det klarer du ikke. Slipp aldri parkslirekne inn i hagen din.
Dette rådet kommer fra en som vet hva han snakker om. Og som har lært av bitter erfaring!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar